Tekst: Erik Faarlund

Bare for å gjøre det helt klart med en gang: Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor stort du kan skrive ut. Det er mange faktorer som bestemmer hvor stort du kan printe ut. Det er ikke bare å ta antall megapiksler og regne ut fra det. Men selv om det kanskje kan virke komplisert, gir vi deg noen verdifulle tips som gjør det hele enklere. 

Mange har kanskje hørt tommelfingerregelen om at du bør skrive ut i 300 dpi (dots per inch). Det er i beste fall en tommelfingerregel. Det er så mange faktorer som påvirker dette, at det i beste fall kan regnes som et utgangspunkt.

Det er i hovedsak fire elementer som avgjør hvor stort du kan skrive ut et digitalt bilde: oppløsning og detaljer i bildet, forventet betraktningsavstand, hvor hardt bildet er prosessert og utskriftsmedium/papirtype. 

1. Oppløsning

Først må vi si litt om hva oppløsning faktisk er. Det er lett å se på det som antall megapiksler. Men det er ikke så lett. Det er litt som å si at lydkvalitet er det samme som antall watt på stereoanlegget. Antall megapiksler setter noen begrensninger for hvor høy oppløsningen kan bli, men det er andre begrensende faktorer som reduserer denne.

Diffraksjon påvirker hvor mye detaljer det er i bildet.

Optikken

Den viktigste er kanskje kvaliteten på optikken. Det hjelper ikke hvor mange megapiksler du har hvis du har et objektiv som ikke evner å gi et skarpt nok bilde som gjengir nok detaljer. I tillegg kommer optiske utfordringer som fargefeilbrytninger, diffraksjon og annet som kan være med på å redusere utskriftsstørrelsen du bør bruke.

Fargefeilbrytninger kan fort bli synlige på store utskrifter.

Støy

Et bilde med mye bildestøy kan fort bli mindre hyggelig å se på i stort format enn i mindre format. I tillegg arter støy seg annerledes på papir enn på skjerm, så det som kanskje ser greit ut på skjerm, trenger ikke være det på papir og omvendt. Det finnes gode systemer for støyfjerning, men felles for dem er at de også tar bort detaljer. Du vil også se at støy i seg selv tar bort detaljer i mørke områder. Så støy er med på å redusere utskriftsstørrelsen du kan bruke.

Støy ødelegger for detaljene, særlig i mørke områder.

Komprimering

Komprimering av et bilde er i bunn og grunn å fjerne informasjon for å få det til å ta opp mindre lagringsplass. Det betyr også at detaljer forsvinner eller at det dukker opp såkalte artefakter som et resultat. For hard komprimering kan blir synlig på store utskrifter.

Er bildet for mye komprimert, dukker det opp artefakter og dårlige fargeoverganger.

Fargerom

Et fargerom er settet av farger som er tilgjengelig i et bilde. Det finnes mange slike fargesett. De vanligste er sRGB som brukes på web, men som har færre farger enn AdobeRGB, som vanligvis anbefales til utskrifter.

Hvis du har et bilde med svært store fargeoverganger fra en mørk til en lys sjattering kan du få striper dersom fargerommet ikke er stort nok (har nok farger). Det samme gjelder hvis du har komprimert bildet for mye, da kan enkelte nyanser være tatt bort, og du sitter igjen med striper i bildet. Dette kalles banding. Du kan også få blassere farger enn du skulle hatt. Bruk derfor AdobeRGB til utskrifter.

I kameraet kan du sette om bildet skal registreres i sRGB eller AdobeRGB. Dette gjelder ikke for bilder i raw. Tar du i raw, kan du sette dette i bildebehandlingsprogrammet i ettertid. For bilder det er aktuelt å skrive ut vil raw være en fordel. Det samme gjelder bilder du tenker å redigere på i ettertid. De er ukomprimerte og med alle farger i behold.

Det avgjørende er hvor stor del av synsfeltet bildet dekker, ikke egentlig hvor stort det er.

2. Betraktningsavstand

Hvor stort du kan skrive ut, bestemmes ikke så mye av antall dpi, men hvor stor del av synsfeltet ditt bildet fyller. Jo større del av synsfeltet, desto flere piksler og mer detaljer og bedre oppløsning kreves.

Når den gamle tommelfingerregelen sa 300dpi, så var det for en 10x15cm utskrift som du ser på svært liten avstand. Ser du bildet på større avstand, behøver du færre punkter pr. tomme, fordi hver tomme av bildet fyller en mindre del av synsfeltet ditt. Det største bildet jeg har på veggen hjemme er en drøy meter på langsida, og er på 8 megapiksler. Det gir cirka 84dpi. Hvis jeg går helt opp til bildet og studerer detaljer, så ser jeg pikslene, men hvor ofte gjør man det på et så stort bilde? På alle normale betraktningsavstander er bildet sylskarpt.

Så er jo spørsmålet hva bildet skal brukes til. Skal det på en utstilling eller skal det henge på stueveggen. Det stilles ofte større krav til det første – kanskje særlig hvis det skal selges. Hvis bildet henger i trappa, så du går forbi det og ser det på nært hold stadig vekk, vil du kanskje ha litt mer detaljer i det, enn om det samme bildet henger på en vegg og blir betraktet på større avstand.

Ikke oppskarpet (t.v.), normaloppskarpet og overoppskarpet.

3. prosessering

Det er stor forskjell på et råbilde tatt med et systemkamera eller et jpg-bilde tatt med mobiltelefon. En av mobiltelefonens store styrker er prosesseringen av bildet. Men det prosesseres for opplasting til sosiale medier og visning på mobilskjerm og ikke for utskrift. Dessverre er det ganske ulik prosessering som skal til. Dessuten vil telefonen ofte fjerne så mye informasjon at det er vanskelig å prosessere bildet manuelt etterpå.

Noen telefoner har støtte for raw, og det gjør det litt lettere å gjøre jobben selv, dersom du vet hva du skal gjøre. Et typisk eksempel er oppskarping av bildet. Alle råbilder har godt av litt oppskarping, men oppskarping må gjøres etter ønsket visnings/utskriftsstørrelse, og riktig oppskarping for mobilskjerm er derfor ikke den samme som for en utskrift.

Det samme gjelder for farger. Farger justert for mobilskjerm blir ikke nødvendigvis bra på utskrift. Sånt skaper problemer når du skal skrive ut mobilbilder.

4. Papirtype

Det finnes et enormt utvalg av papir med ulike egenskaper.

• Blank eller matt (eller noe imellom)
• Mye eller ingen struktur (eller noe imellom)
• Høy eller lav kontrast (eller noe imellom)
• Med eller uten optiske blekemidler

Hva du velger er i stor grad opp til deg selv, men noen papirtyper er mer krevende mens andre kan være ganske tilgivende for en del mangler ved bildet. Hvis du for eksempel har for få detaljer i bildet til at det ser pent ut på vanlig papir i den størrelsen du ønsker, kan du bruke et papir med mye struktur. Da forsvinner uansett de fineste detaljene og ingen ser at noe mangler. Canvas er svært godt egnet til sånt, men du kan også bruke andre typer med mye struktur.

Noen tommelfingerregler

Har du et skarpt bilde med lite støy, tatt med et digitalkamera er det nesten ingen grenser for hvor stort du kan skrive det ut, da større bilder har større betrakningsavstand - Et bilde tatt med moderne mobiltelefon kan tåle ganske store utskrifter, men sjekk detaljer og sjekk for utbrente høylys. Hvis du lager en liten utskrift av en liten del av bildet kan du få et inntrykk, uten at du kaster bort dyrt papir og blekk. - Bilder tatt med gamle mobiltelefoner, eller tidlige digitalkameraer tåler sjelden mer enn 13x18cm størrelse. - Hvis du vil ha et stort bilde på veggen, og bildefila ikke er god nok, kan du bruke en litt kraftig ramme og mye passepartout. Da ser bildet større ut.

Konklusjon

Det går ikke egentlig an å gi noe eksakt svar på hvor stort du kan skrive ut et bilde. Men jo mer detaljer det er i bildet, desto større kan utskriften være. Elementer som utbrente høylys, optiske feil og støy påvirker også. Men i siste instans er det hva bildet skal brukes til, hvor det skal henge, hvem som skal se det og fra hvilken avstand som bestemmer utskriftsstørrelsen.