I slutten av april mottok fuglefotografen Terje Kolaas endelig den lenge etterlengtede Canon R3. Dette er hans kommentarer, 60 dager og 19000 eksponeringer etter. (Tekst og bilder Terje Kolaas)
PROs
FILKVALITET
Nydelige filer og bildekvalitet! R3 leverer 14-bits rawfiler uansett hvor mange fps (bilder i sekundet) man velger, uansett om man bruker elektronisk eller mekanisk lukker og uansett hvor mye strøm det er igjen på batteriet. 14-bitsfiler gir merkbart mer rom for etterbehandling og merkbart bedre bildekvalitet, spesielt i høykontrastmotiver. Under redigering av RAW-filene fra R3 kan man hente inn mye mer detaljer fra både skygger og særlig høylys sammenlignet med f.eks 12-bitsfilene fra R5.
STØYEGENSKAPER
Jeg har aldri brukt et kamera som håndterer høy ISO bedre enn R3. Med riktig eksponering og lys kan resultatet etter min mening være brukbart helt opp til 20000 ISO og finfint opp til 6400 ISO. Som alltid hjelper det å eksponere lyst for å redusere støynivået, R3 intet unntak…
AUTOFOKUS
Autofokussystemet på R3 er utvilsomt det beste jeg har brukt. Fokus er merkbart bedre klistret til motivet enn på R5 og tydelig raskere og mer nøyaktig i svakt lys og kontrastrike situasjoner. Min AF er i 90% av tida innstilt på øye/objektgjenkjenning og AUTO case (har prøvd alle caser, men merker ingen vesentlig forskjell). Hvilke og hvor mange fokuspunkter jeg velger er situasjonsbetinget og etter behov. Kameraet finner fuglen selv og holder fokusen på den utrolig godt. Hvis fokusen ikke finner øyet, klistrer den seg gjerne til hodet på fuglen. Denne svømmesnipa duppet lynraskt opp og ned mellom bølgene og støtt og stadig var det skumsprøyt mellom kameraet og fuglen. Likevel hang fokusen med. En kraftdemonstrasjon!
-250744379_scaled_1024.Jpeg)
Foto Terje Kolaas
BRUKERVENNLIGHET
Mange knapper og hjul som kan skreddersys. Min R3 kan nå 100% opereres med høyre hånd alene, uten å ta øyet fra søkeren (vs R5 der f.eks on/off er på venstre side av kameraet). De forskjellige AF-mulighetene styrer jeg med de tre knappene på høyre tommel. Dessuten har jeg de skreddersydde C1 og C2 på M-Fn-knappen like ved utløseren. C1 har jeg satt til å hoppe direkte til Tv 1/40s og autoiso for panorering med lange lukkertider, mens C2 hopper til Tv 1/3200 og autoiso for bruk under action. Slik kan man veksle mellom lange og korte lukkertider ved hjelp av ett eller to enkle trykk på M-Fn-knappen. Utrolig hendig!
ELEKTRONISK SØKER
R3 har elektronisk søker uten forsinkelse og blackouts og minner med det mer om de godgamle optiske søkerne fra speilrefleksdagene. Dette er vesentlig spesielt når det kommer til å følge fugler i flukt og gjør det å følge motiver i rask bevegelse mye lettere (vs R5 hvor forsinkelse og blackout i søkeren gjør det vanskelig å følge et raskt motiv over flere sekunder). Fluktbilder går som en lek med R3!
Foto Terje Kolaas
LYNRASKE LUKKERTIDER
Muligheten til å fotografere med lukkertider ned i 1/64000s er fantastisk i høykontrastmotiv, som f.eks fotografering mot solskiva eller i motlysrefleksjoner i vann. Dette åpner muligheten for å fotografere ekstreme motlyssituasjoner med fullåpen blender uten å brenne ut f.eks bokehringer eller solnedgang, noe som gir lekker «full-blenderåpning-bokeh» også i sterkt lys. (vs de fleste andre kameraer med hurtigste lukkertid 1/8000s, der nedblending eller gråfilter er eneste løsning i ekstremt lyse situasjoner)
HØY SKUDDTAKT
30 fps (bilder pr sekund) er fantastisk når «øyeblikket» plutselig skjer! Ja, minnekortet fylles fort, og vanligvis er 30 fps overkill, men når det virkelig gjelder gjør 30 fps stor forskjell!
Foto Terje Kolaas
INNEBYGD STABILISERING
IBISen (den innebygde bildestabiliseringera) er kort og godt fantastisk og merkbart bedre enn på R5. Jeg er ingen fan av stativ da det gjør meg tregere og mindre fleksibel i felt, og takket være den velfungerende stabiliseringa bruker jeg nå stativet så godt som aldri. Både tiurleiken og dobbeltbekkasinleiken i år foregikk uten stativ. Og fossekall i frådende elv på 1/4s lot seg også forevige på frihånd med RF 100-500mm. Hvem hadde trodd det var mulig for 5 år siden?!
BUFFER
Bufferen fylles seint og rehabiliteres fort, noe som gjør at man kan fyre av 30 fps lenge, uten å frykte at bufferen fylles opp.
STACKED SENSOR
Ingen rolling-shutter-effekt ved bruk av elektronisk lukker, takket være stacked sensor. Dette gir naturlige bevegelser i for eksempel fuglens vingetupper ved bruk av korte lukkertider (vs R5 som får bånding og artifakter i kunstig lys og ved raske lukkertider)
ADOBEKOMPATIBILITET
Adobeprofilene er snille med R3. Filene er fine rett ut fra kameraet i Lightroom, mangler uønsket fargestikk og er lette å redigere (vs R5-filene som krever mer og gjerne selektiv redigering)
CONs
OPPLØSNING
24 MP er lite når man har blitt bortskjemt med 45-50 MP fra Nikon D850 og Canon R5. Det er riktignok høy kvalitet på R3-pixlene, men man har tross alt bare halvparten så mange pixler på fuglen som med R5.
Dette merkes når man trenger et utsnitt til en konkurranse .
MINNEKORT
Skulle gjerne hatt plass til to CF-express minnekort heller enn ett CF og ett SD. R3 skriver nemlig ikke høyoppløst video til SD-kortet, så hvis CF-kortet er fullt, er videofunksjonen midlertidig satt ut av spill.
BATTERI
Med 30 fps og mye bruk av skjermen går batteriet tomt forholdsvis fort, så kjøp et ekstra batteri.
VRIBAR SKJERM
En smakssak, men jeg foretrekker vippbar skjerm heller enn vribar. Skjermen til R3 må foldes ut på venstresiden av kameraet og vris for at man skal kunne se ned på den – man ser altså ned til venstre heller enn rett ned. Holder man en stor telelinse i stativfestet for fotografering på bakkenivå, kommer arma man holder linsa med i veien for skjermen. Dette unngår man med en skjerm som vippes opp, som f.eks. Nikon bruker.