Finn riktig minnekort til ditt kamera og ditt bruk

Minnekort kan være forvirrende og ikke så lett å forstå forskjellene, her vil vi forklare de forskjellige minnekortene du kan få til kamera ditt og veilede deg slik at du finner det riktige minnekortet som passer til ditt kamera og ditt bruk.

Det er ikke bare SD-kort, men du har også CFexpress, XQD, CFast og CF. De forskjellige kortene har også forskjellige lese og skrive hastigheter, størrelser og kapasitet. Så det kan fort bli litt forvirrende.

La oss starte med det mest populære kortet: SD-kortet.

Eller Secure Digital som det står for er det absolutt vanligste kortet i dag, og brukes i alt fra diktafoner til digitalkameraer og droner.
På et SD-kort står det i utgangspunktet tre typer informasjon:

• Kapasitet
• Kortstandard
• Hastighet

Det finnes to størrelser – SD og MicroSD. Det siste brukes i action-kameraer, droner, telefoner, nettbrett og noen få vanlige kameraer. Vanlig SD-kort er de vanligste i «normale» kameraer. SD og MicroSD er i praksis identiske bortsett fra den fysiske størrelsen. Teknologien er den samme, signalene er de samme og betegnelsene er de samme.

1) Kapasitet er ganske greit. Står det 32GB, så er det sånn ca. 32 milliarder bytes. Etter at du har formatert det, er det gjerne litt mindre, men det er ikke mye å bry seg om. 32GB holder til 5-10 tusen jpeg-bilder eller i underkant av 1000 bilder i RAW (på 24 megapiksler). Tar du video, kan det holde til alt fra 3 timer på et litt eldre kamera til et kvarter på et kraftigere, nyere kamera.

2) Når vi kommer til kortstandard, er det en del ulike betegnelser:
SDHC– dette er kort som er større enn 2GB og mindre enn 64GB. Alle kameraer fra de siste 5 årene støtter dette.

SDXC – Kort fra 64GB og oppover (til og med 2TB, men så store kort finnes ikke ennå). Alle nyere kameraer støtter dette, men det er fortsatt en del kameraer i sirkulasjon som ikke støtter dem. Har du et kamera som kan ta opp 4K-video vil du normalt ønske å bruke et slikt kort, da du får utnyttet alle muligheter i kameraet. 4K-video tar også ganske stor plass, så et stort kort er å anbefale.

3) UHS-I – Den vanligste standarden for overføring på nyere SD-kort (markert kun med romertall I på kortet). I dag ville jeg ikke valgt kort som ikke støtter UHS-standarden hvis jeg skulle kjøpt nytt minnekort. Har du et eldre kamera, betyr det ikke mye, da kameraet ditt antakelig ikke kan utnytte mulighetene i UHS-standarden uansett.

UHS-II – Dette er den nye overføringsstandarden på SD-kort (markert med romertall II). Den kan gi svært høye overføringshastigheter. For å få slike hastigheter må kameraet du bruker støtte denne standarden, ellers får du antakelig lavere hastigheter enn med et UHS-I-kort. Vi anbefaler derfor ikke å bruke et UHS-II-kort i et kamera som ikke støtter det hvis du trenger høy hastighet. Og trenger du ikke så høy hastighet, er det jo litt bortkastet å kjøpe et UHS-II-kort som er mye dyrere.

Du kan også se forskjell på UHS-I og II ved å se på baksiden av kortet. UHS-II har et ekstra sett med kontakter for å oppnå den økte overføringshastigheten.

De fleste nyere kameraer støtter UHS-II. Da må du gjøre en vurdering om du trenger hastigheten. Skal du ta video, vil du ofte trenge det. Den er også nyttig for lange bildeserier. Men tar du ikke video i høyeste kvalitet eller lange bildeserier, kan du ofte klare deg med et rimeligere UHS-I-kort.

UHS-III – En ny hastighetsstandard som ble lansert 22. februar 2017. Markeres på kortet med romertall III, og dobler teoretisk overføringshastighet. Det finnes ennå ingen produkter som støtter denne standarden. UHS-III-kort har samme kontaktpunkter som UHS-II.

Hastighet
Så kommer den vanskeligste delen – hastighet. Her er det en lang rekke betegnelser og noen av dem er svært misvisende mens andre bare er forvirrende.

4) På nesten alle SD-kort står det en hastighet oppgitt i MB/s. Det er i og for seg greit, men denne hastigheten er den teoretiske maksimale lesehastigheten på kortet. Det betyr at når kortet står i kameraet og skal skrives til, betyr ikke dette tallet noe som helst.

På andre kort står det et tall som for eksempel 633x. Dette er fortsatt maksimal teoretisk lesehastighet, men denne gangen oppgitt i hvor mye raskere overføringen er enn fra en original CD-ROM-spiller(150KB/s)! "Hva i all verden har dagens minnekort med en CD-ROM-spiller å gjøre" tenker du kanskje. Det tenker vi også. Grunnen er nok at CD-ROM-spillerne oppga etter hvert hastigheten som en slik multiplikasjonsfaktor, for å si hvor mye raskere de var enn de gamle versjonene. Da ble dette systemet innarbeidet i data-verdenen, og så er det videreført for minnekort. Men i dag gir det lite mening, og ikke så mange er i stand til å regne ut hastigheten uten hjelpemidler. Så begge disse to benevnelsene er mest for å kunne skilte med høye tall på kortet, noe som alltid selger.
Vi skal likevel innrømme at tallet har én funksjon: Jo høyere lesehastighet, jo raskere går det å lese dataene fra kortet over på en datamaskin. Men høyeste teoretiske hastighet sier likevel ikke alt om hvor høy hastighet du faktisk får.

Heldigvis finnes det nyttigere hastighetsbetegnelser – nemlig laveste garanterte skrivehastighet. Dette er særlig viktig når du skal ta opp video. Da er du avhengig av at kortet kan ta imot data minst like fort som kameraet sender det, ellers risikerer du at opptaket blir ødelagt eller du mister frames. Hvis du tar seriebilder, får du ikke raskere skuddtakt av raskere kort, men du får lengre bildeserier, for det tar lengre tid før internbufferen i kameraet blir fylt opp.

Dessverre er det nå minst tre måter å oppgi denne hastigheten på, så det er fortsatt lett å bli forvirret.

5) Speed Class: Denne oppgis som et tall inni en ring, og var den første standardmåten å oppgi minimumshastighet på. Dette er hastigheten når kortet ikke benytter UHS-overføring. Vanligst i dag er at det står 10 inni ringen. Det betyr, enkelt og greit, at det er en garantert minimum skrivehastighet på 10MB/s (det finnes også hastighetsklasse 2, 4 og 6). For video, innebærer det at kortet kan ta unna en datastrøm på 80Mbps, noe som er svært nyttig å vite hvis du skal filme. Filmer du i full HD, anbefales minst hastighetsklasse 6 på vanlige kameraer. Mer avanserte kameraer kan trenger høyere hastighet.

6) UHS Speed Class: Denne betegnes med et tall nedi en «bøtte» eller en stor U, og det står vanligvis 1 eller 3 i bøtta. Det er indikasjon på skrivehastigheten når kortet benytter UHS-overføring, der 3 betyr minimum 30MB/s skrivehastighet (man må altså gange tallet med 10 for å få skrivehastigheten). Skal du ta opp video i 4K trenger du et kort som støtter UHS Speed Class 3. Noe mindre enn det, og det vil normalt ikke fungere.Alle nyere kort er UHS Speed Class 3.

7) Video Speed Class: Fungerer omtrent som UHS Speed Class, men betegnes med en V foran tallet (som nå ikke lenger skal multipliserer med 10), så vi har for eksempel V30, V60 og V90.
Hvis dette var forvirrende, så er ikke det så overraskende. Illustrasjonen nedenfor gir en ganske god oversikt over disse hastighetsstandardene.

SD-kort

MicroSD-kort

MicroSD-kortene brukes i action-kameraer, droner, telefoner, nettbrett og noen få vanlige kameraer. SD og MicroSD er i praksis identiske bortsett fra den fysiske størrelsen. Teknologien er den samme, signalene er de samme, og betegnelsene er de samme.

CF – Compact Flash

Dette er den gode gamle standarden som omtrent alle kameraer brukte for 10-15 år siden. I dag brukes de i færre og færre kameraer. De vanlige kameraene har gått over til SD, mens proffkameraene har gått over til CFexpress (mer om dem lenger ned). Vi tror at CF-korenes tid er over om ikke så lenge, men det er fortsatt i bruk i svært populære modeller som fortsatt er i salg, slik som EOS 5D Mark IV og EOS 7D Mark II.

Alle CF-kort er kompatible med alle kameraer (som bruker CF), men i eldre kameraer kan det være begrensning på størrelsen kameraet aksepterer, så sjekk dette før du kjøper. De raskeste kortene får du ikke utnyttet hastigheten på i eldre kameraer.

1) Størrelsen på CF-kort er tydelig merket, og er som på SD-kort, antall milliarder bytes det er plass til (på et uformatert kort).

2) Også CF-kort er tydelig merket med maksimal teoretisk lesehastighet, enten som MB/s eller som en multiplikator av hastigheten til en gammel CD-ROM-spiller, slik som på SD-kort. I så tilfelle må du gange multiplikatoren med 150KB/s for å få tallet i MB/s, så hvis det står 1067x, betyr det 1067x150=160 000KB/s=160MB/s.

3) Videohastighet. I likhet med SD, har de som definerer CF-kortstandardene funnet ut at maksimalt teoretisk overføringshastighet ikke er man trenger når man filmer, så også her er det et symbol for minimum skrivehastighet. Den ser ut som en klapp, og har et tall inni seg som forteller skrivehastighetene i MB/s. Hvis videokameraet ditt har oppgitt en bittrate i Mbps, kan du dele dette på 8 (8 bits i en byte), for å se om kortet takler hastigheten. Hvis tallet i klappen på kortet er høyere enn tallet du fikk, går det fint. Hvis ikke trenger du et raskere kort.

4) Busshastigheten, altså hvor mye data som teoretisk kan aksesseres fra minnet på ett sekund, har fått betegnelsen UDMA. Den nyeste, og antakelig endelige, standarden heter UDMA7, og gir en busshastighet på 167MB/s. Skal du ha raskere kort enn det, har Compact Flash-gruppen vedtatt at du skal over på det nyere kortet som heter CFast, som også egentlig er et avsluttet kapittel, men som du trenger til en del kameraer som fortsatt er i bruk.

CF-kort

CFast

CFast er utviklet av den samme gruppen som lager CF-standardene, og har vært brukt blant annet av Canon, Black Magic og Phase One. Men her er benevnelsene ganske mye enklere. De kommer i ulike hastigheter, som benevnes som makshastighet (2), slik de gjør på CF-kort. Videohastigheten er noen ganger indikert (særlig på nyere kort), på samme måten som på CF (3).

CFast er ikke kompatibelt med CF på noen måte.

De første kortene var det vi kalte CFast 1.0, mens det i 2012 kom en CFast 2.0-standard som støttet høyere hastigheter og kapasiteter. Omtrent alle kameraer som benytter CFast støtter 2.0-standarden, og alle kort som selges i dag (hos seriøse forhandlere) er CFast 2.0.

Lexar har ett kort med hastighet 3500X og ett på 3600X. Dette virker umiddelbart litt pussig. Faktum er at dette er to forskjellige kort som ikke går om hverandre. 3600X er spesiallaget for videokameraer fra Arri, og fungerer antakelig ikke på andre kameraer. 3500X er laget for de andre kameraene, og fungerer ikke på Arri.

Den høyeste hastigheten man kan få på CFast er 600MB/s. Skal du ha noe raskere enn det, må du ha et kamera som bruker CFexpress. CFast er derfor på vei ut.

XQD

XQD-kort var i bruk en kort stund av Nikon og Sony. Det var en midlertidig standard før det kom en offisiell standard på plass. XQD har samme formfaktor som de nyere CFexpress-kortene, og de fleste kameraer som støtter XQD kan også ta CFexpress hvis de får en firmwareoppdatering.

Betegnelsene på kortene er beskjedne: Lesehastighet og kapasitet. Noen ganger står også maksimal skrivehastighet. Hvis du bruker XQD 2-kort har de så høy minimums skrivehastighet at du skal ha ekstreme behov for at ikke hastigheten skal være høy nok.

Enkelte kort er merket med «USB». Det betyr at de kan overføre data etter USB 3.0-standarden, noe som forenkler kortlesere betraktelig.

XQD finnes også i en versjon 1 og en versjon 2, og her er en liten fallgruve og potensiell inkompatibilitet. I teorien er disse versjonene kompatible med hverandre, men det ble gjort en liten endring som kan skape problemer: Versjon 1 hadde kontrollerchipen for kortet i kortleseren. Det sparte plass på kortet, men gjorde ting litt tregere. Så i versjon 2 flyttet de kontrolleren over i kortet. Det betyr at hvis du har et versjon 1-kort som du setter i en versjon 2-kortleser (eller nyere kamera), har du ingen kontrollerchip, og det fungerer naturligvis ikke. Alle andre kombinasjoner fungerer fint.

Vær klar over at kortleresere for XQD ikke nødvendigivis kan lese CFexpress og omvendt.

CF Express

CFexpress er den nye kortstandarden for kameraer som krever svært høy overføringshastighet. Kortet brukes på de kraftigste kameraene, og særlig de som tilbyr kraftige videofunksjoner. Standarden er definert av Compact Flash Association, som også definerte CF og CFast.

Standarden bruker PCIe-grensesnitt med 1-4 databusser, avhengig av korttype. Så hvis du håpet at noen endelig skulle lage en kortstandard som var enkel, og bare med én korttype, så har du uflaks denne gangen også.

CFexpress kommer i tre typer, A, B og C. Forskjellen på disse er størrelse og antall minnebusser, der A er omtrent på størrelse med et SD-kort og har én buss med hastighet på opptil 1GB/s. B er som XQD-kortene og har to busser (2GB/s) og C er enda større og er først og fremst beregnet på datamaskiner. Men vi kan nok også få se dem i svært kraftige videokameraer. Disse har 4 databusser.

CFexpress er merket med kapasitet og maksimal lese og skrivehastighet. Det er med andre ord ikke så lett å vite hvilke videohastigheter kortet støtter. Løsningen blir da evt. å sjekke kameraprodusentens hjemmesider for å se hvilke kort de anbefaler.

Vi forventer at det snart vil være to kort-typer igjen for vanlige kameraer, SD og CFexpress.

Sånn det var alt. Verre var det ikke.

Til slutt noen gode råd

• 1) Kjøp gjerne litt større kort enn du tror du trenger. Særlig SD-kort er ikke så dyre lenger, og det mye verre å slippe opp for lagringsplass enn å bruke noen kroner for mye.


• 2) En tommelfingerregel er at video i full HD tar i overkant av 10GB pr. time på et vanlig kamera. 4K kan kreve fra omtrent det samme og opp til 20 ganger så mye, avhengig av teknologi og kvalitet.


• 3) Hvis kameraet ditt har plass til to minnekort, bruk begge plassene. Da har du alltid et kort i reserve, eller du kan skrive til begge kortene samtidig for å redusere sjansen for å miste viktige bilder.


• 4) Hvis du bruker SD, er det ikke sikkert at det er lurt å kjøpe et UHS-II-kort dersom kameraet ditt ikke støtter det. Bruk heller det raskeste UHS-I-kortet det vil bli både raskere og billigere.


• 5) Skal du filme i 4K til SD-kort, kjøp kort på minst 64GB og minst UHS Speed Class 3 (U3).

Kortlesere

En minnekortleser gjør at du kan overføre filer, bilder etc. fra forskjellige typer minnekort til datamaskinen. Overføringen er rask og enkel – det er bare å plassere kortet i leseren og koble den til datamaskinen via USB. Det gjør at det blir enkelt for deg å lagre bilder og video fra kameraet eller mobilen til harddisken på datamaskinen. Minnekortleseren finnes i ulike modeller som passer forskjellige typer minnekort, f.eks. MicroSD/SDHC, Compact Flash, Memory Stick m.fl.