HDR står for High Dynamic Range, og er en metode for å få et riktig eksponert bilde med både detaljer i mørke områder og i høylys.
HDRHDR står for High Dynamic Range, og er en metode for å få et riktig eksponert bilde med både detaljer i mørke områder og i høylys. Normalt når du tar bilde av et motiv med stor kontrast, kan enten de lyse områdene brenne ut og bli helt hvite, eller de mørke områdene blir helt svarte, uten noen detaljer. HDR løser dette problemet.
Foto
Hemmeligheten er å ta to eller flere bilder med ulik eksponering, slik at du har minst ett bilde som er riktig for de mørke områdene og minst ett som er riktig for de lyse områdene. Så settes disse sammen til ett bilde der alt blir riktig.
Høres det komplisert ut? Det trenger ikke være det. De fleste nye kameraer har innebygd funksjon for dette, så det kan gå helt automatisk. Noen kameraer lar deg stille antall bilder og hvor stor forskjell i eksponering, så du kan styre noen selv. Eldre kameraer krever kanskje at du setter opp såkalt eksponeringsbracketting, der kameraet tar 3 eller 5 bilder med ulik eksponering, så kan du ta disse inn i et program på datamaskinen, og sette dem sammen til ett bilde der.
Hvis du kan styre det hele manuelt, er det lett for å overdrive. Ikke ha for stor forskjell i eksponeringen mellom bildene. Ofte er 2 blendertrinn nok. Overdriver du, blir bildene seende helt kunstige ut. Hvis kameraet gjør jobben automatisk, vil det analysere motivet og selv vurdere hva som skal til for å få et riktig eksponert bilde som ser naturlig ut. Til gjengjeld mister du muligheten til å bruke funksjonen kreativt på den måten du selv ønsker.
Siden kameraet tar flere bilder etter hverandre, fungerer det vanligvis dårlig med annet enn stillestående eller nesten stillestående motiver.
Dette kreves:
- Kamera med HDR-funksjon eller et dataprogram som kan gjøre det i etterkant
- Stativ –Du kan klare deg uten, men det kan by på enkelte utfordringer. I dårlig lys må du bruke stativ
- Et noenlunde stillestående motiv med stor kontrast
Video
På video brukes normalt en litt annen metode. Der er det ikke så lett å ta flere eksponeringer av hvert bilde, så man bruker i stedet en fargeprofil med svært blasse farger og lav kontrast (Log), for at høylys ikke skal brenne ut så lett og svart ikke blir fullt så svart. Så kan man i fangebehandlingen etterpå justere opp fargene slik man vil ha dem. Dette er det ulike standarder for.
Den mest kjente heter HLG (Hybrid Log Gamma).