Hans Petter G.
5
Diskusjonene på fotodotno viser at det både er interesse for og usikkerhet om de lover som gjelder fotografering og offentliggjøring av fotografi. Det kan kanskje være av interesse å ha en oversikt over de regler som gjelder. Reglene er egentlig ganske greie, selv om de på en del punkter åpner for vanskelige skjønnsmessige avveininger. Hovedessensen er at det er tillatt å fotografere på offentlig sted, mens fotografering fra områder underlagt privat eiendomsrett er avhengig av samtykke. Når det gjelder offentliggjøring er hovedregelen av gjengivelse av bilde hvor person eller kunstverk er hovedmotivet er avhengig av samtykke, mens andre bilder fritt kan gjengis.

I de fleste tilfeller er det ikke forbudt å fotografere. Det mest generelle forbudet er at er det forbudt å fotografere på en måte som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred. Utover disse tilfellene må man skille mellom områder hvor almenheten har tilgang, og områder hvor tilgang er avhengig av samtykke. I områder med almen tilgang, dvs. utmark, offentlige områder som veier, parker, plasser åpne deler av offentlige bygg etc. er det som utgangpunkt lov til å fotografere. Det viktigste unntaket er forbudet mot å fotografere militære anlegg. Områder hvor tilgang krever samtykke fra eieren, er underlagt eierens anvisninger. Det vil si at en eieren kan bestemme at det er ulovlig å fotografere i en butikk, et privat museum, en klubb etc. Hvor folk generelt slippes inn, som i de eksempler jeg nettopp har nevnt, mener jeg det er forsvarlig å gå ut fra at fotografering er tillatt, med mindre det uttrykkelig er forbudt. Det kan diskuteres om staten og kommunen har samme rett til å forby fotografering på områder som er alment tilgjengelig. Etter min mening er den praksis NSB har fulgt og som jeg tror Jernbaneverket viderefører, med forbud mot fotografering av tog og jernbaneanlegg neppe lovlig.

Noen ganger er det forbudt å fotografere personer, selv om de befinner seg på områder hvor det generelt er lov å fotografere. Det er lov å fotografere i rettssaker, men under forhandlingene i straffesaker er fotografering sammen med filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt. Det er også forbudt å fotografere eller gjøre opptak av den siktede eller domfelte på veg til eller fra rettsmøtet eller under opphold i den bygning hvor rettsmøtet holdes, om han ikke samtykker.

Reglene er annerledes når det gjelder offentliggjøring av foto. Her er hovedregelen at enhver person har rett til ”sitt eget bilde”, det vil si at det kreves særskilt rettsgrunnlag for å offentliggjøre bilde av en annen person. Det viktigste grunnlaget er samtykke. Det er viktig å understreke at samtykke til å bli fotografert ikke er samtykke til at bildet blir offentliggjort.

Hvis den avbildede person ikke har samtykket, er faktisk utgangspunktet at offentliggjøring er forbudt. Forbudet gjelder likevel ikke i visse situasjoner. Et viktig unntak er hvor avbildningen har aktuell og allmenn interesse. Det kreves at det er den konkrete avbildingen som er aktuell. Man kan således ikke bruke bildet av en tilfeldig person for å illustrere en nyhetssak. Det er bildet selv som må være nyheten. Et annet viktig unntak er om avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Unntaket åpner for bilder som formidler et konkret miljø eller en abstrakt ide, og krever en konkret vurdering. Hvis vilkåret er oppfylt, kan bildet offentliggjøres selv om personene er gjenkjennelige. Det er også lov å offentliggjøre bilder som gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har almen interesse. Endelig kan en fotograf bruke bilder han eller hun har tatt av personer i reklame for seg selv med mindre den avbildede protesterer.

Uansett om noen av disse unntakene er oppfylt, er det forbudt å gjengi bilder av personer dersom bildene er belastende fordi de røper personlige eller huslige forhold om personen eller er ærekrenkende. Enkelte festbilder vil falle i denne kategori.

Det andre viktige forbudet mot offentliggjøring av fotografier er opphavsretten til åndsverk. Hvis man fotograferer åndsverk som malerier, skulpturer etc., så er dette å fremstille eksemplar av det. Det er opphavsmannen selv som har eneretten til slik eksemplarfremstilling, også ”i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk”. Denne eneretten har likevel viktige unntak som har praktisk betydning for fotografer. Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig. Byggverk kan fritt avbildes.

Fotografier hvor verken personer eller kunstverk er hovedmotivet kan stort sett offentliggjøres fritt.

Hva er bakgrunnen for de gjengitte reglene? Når det gjelder reglene om fotografering, er de bærende hensyn handlefriheten, som også innebefatter retten til å fotografere på linje med all annen ikke-ødeleggende atferd, og en eiers rett til å gi anvisninger på hva som skal kunne skje på hans eiendom. I tillegg kommer det generelle forbudet mot hensynsløs krenkelse av en annens fred. Når det gjelder offentliggjøring er et sett kryssende hensyn knyttet til kommersiell utnyttelse og fordeling av denne mellom personen selv og skaperen av et interessant objekt, og fotografen. Et annet sett kryssende hensyn er knyttet til retten til å være i fred veid opp mot fotografens og andres ytringsfrihet. De skjønn som må foretas i forhold til reglene må skje som en avveining av disse kryssende hensyn i den grad de er aktuelle i den enkelte saken. Dette skulle tilsi at det er god anledning for diskusjon om slike spørsmål på fotodotno og andre steder fremover for dem som liker slike diskusjoner.

Aktuelle lovbestemmelser:
Lov om opphavsrett til åndsverk §§ 2, 24 og 45c,
Straffeloven §§ 390 og 390a
Domstolloven § 131
Tips en venn
#1
#1
Eirik H.
Dette burde gjere slutt på dei ville spekulasjonane :)
Anne Berit S.
så man kan få være trygg...??
Idag er facebook et viktig nettverk for de aller fleste og ungdommer bruker FB flittig tildaglig. Nå er min sønn kommet i en situasjon etter at han kjøpte seg sneskuter og pga sin egen sløvskap så hadde han glemt å fylle tanken og endte i den situasjon at han plutselig sto der med tom tank og kom seg ikke hjem så han fikk hjelp fra en annen til å få slept skutern hjem.
Så sto det en gutt og fotograferte når han ble slept hjem og ut av dette ble det veldig mange innlegg som vi ser på som mobbing,masse håning om hvor dårlig skuter osv. Dette er min sønn sett seg lei av og ønsker at denne situasjonen aldri hadde oppstått,men han kommer seg ikke noen vei med dette og han syns det er temmelig ubehagelig.
Så spørsmålet er da at siden han ses på bildet,er identifisert,men ikke har gitt tillatelse til at bildet kan offentliggjøres så kan han kreve at bildet og debatten fjernes??....
Vi er veldig enig med han da vi ser at dette plager han. Alle ler og håner han og kjøretøyet hans i tråden der....
Så han kan vise til disse paragrafene som nevnes? eller har vi misforstått det hele?
Frode L.
Debatten er det neppe mulig å gjøre noe med.

Angående bildet, se Gisle Hannemyrs artikkel. Se spesielt avsnittet om retten til eget bilde under kapittel 7:
http://hannemyr.com/faq/legal_dm01.shtml
Frode L.
Det er også en avisartikkel her:
http://www.aftenposten.no/digital/nyheter/--Forsiktig-med...y6JROVQA1I

Det eksisterer også noe som heter slettmeg.no som kan være av interesse:
http://www.slettmeg.no/

Les spesielt siden "ofte stilte spørsmål":
http://www.slettmeg.no/19858-Ofte-stilte-spoersmaal
#2
#2
Jan Erik S.
Fin redegjørelse, Hans Petter! Den bør legges inn under Tips og tricks, slik at den er lett tilgjengelig i fremtiden.

Hilsen Jan Erik
#3
#3
Jan Wilford P.
Når man ser hva som blir offentliggjort av bilder i blader som Se & Hør, kan man undre seg over det du har skrevet.
Hans Petter G.
Det er jo ikke sikkert at slike blader alltid holder seg på den rette siden av loven. Hvis du tenker på Paparazzibilder tatt av kjendiser fra buskene, kan slike i noen tilfeller både krenke forbudet mot hensynsløs fredskrenkelse og forbudet mot offentliggjøring mot personens samtykke. Diskusjonen om det siste vil gå ut på at pressen ofte hevder at bilder av kjendiser alltid har aktuell og almen interesse. Dette er neppe holdbart.
#4
#4
afzal h.
Du nevner at bygninger er tilatt å fotografere. Hva med f.eks båter/ skip eller andre fartøy/ kjøreøy (når disse er å se på offentlig sted) ?

mvh
afzal
Hans Petter G.
Grunnen til at loven sier at det er tillat å avbilde bygninger er at arkitekttegnede bygninger ses som kunstverk. Arkitektens enerett til gjengivelse ville vært til hinder for fotografering av bygninger hvis ikke tillatelsen hadde stått i loven. Når det gjelder båter, kjøretøy og andre tekniske innretninger, det vil si produkter, er det ikke vanlig at disse kan anses som kunstverk. Som produkter, kan deres utseende beskyttes ved registrering av deres design. Designretten forbyr å produsere, by frem, markedsføre, importere, eksportere og bruke produkter med det beskyttede utseendet. Fotografering og offentliggjøring av fotografi er i de fleste situasjoner tillatt.
#5
#5
Fredrik N.
Er litt nyskjerrig på hvordan du stiller deg til et bilde som bilde nr. 89051?
Jeg tolker deg dithen at bildet kunne tas, det virker opplagt at vedkommende har samtykket til fotografering, men har han samtykket til publisering (som det må kalles å legge ut bildet på internett)?

forstår jeg deg rett så kommer følgende til anvendelse: det kreves særskilt rettsgrunnlag for å offentliggjøre bilde av en annen person?

Heldigvis er det rom for skjønn, men det det kan virke som at man i Norge skuler mer og mer til USA, og fotografering krever mer og mer tillatelser og papirarbeid. Desverre blir det sjelden utfordret, isteden lar man private vektere håndheve fotoforbud etter eget forgodtbefinnende, og det kan bli ganske ubehagelig. Det hadde ikke vært mange bilder i lærebøkene fra vårt eget samfunn om de fikk bestemme, det er sikkert! Se hvor mange bilder du rekker å ta av en kompis på Oslo City før det kommer en gorilla løpende...

Når det gjelder NSB,jernbanen og f.eks Oslo S, så har jeg intrykk av at informasjonsavd. synes ikke det er noe i veien for at man tar bilder, men det vet ikke nødvendigvis vekterne som vil prøve å knuse deg og kamera ditt... Har for meg at det finnes formuleringer som gjør det mulig å si at det er ulovlig å fotografere jernbaneanlegg, men at det ikke praktiseres til daglig. Det er vel sovende regler som evt kan knyttes opp mot rikets sikkerhet, terror, men som i det daglige ikke er praktisert. Har også for meg at det er en politioppgave å passe på sånt, ikke NSBs. Det er ca 15 år siden vi gikk gjennom dette på et fotokurs i Forsvaret, så beklager at det er litt ullent....

Tilbake til verden forøvrig, så handler det endel om allmenn interesse. Jeg vil jo tolke det så vidt som mulig. Det kan f.eks være av aktuell og allmenn interesse å vite hvordan folk lever og livnærer seg i Laos, uten at det er en stor nyhetssak? Eller det kan komme inn under 45c.b) og hovedinnholdet i bildet kan være noe sånt som slik ser en skobutikk ut i Laos, og det er underordnet hvem denne personen er, selv om det er et portrett. Ergo trenger man ikke samtykke...eller?

Desverre virker det som om endel har paranoia mht å bli sett på trykk, om det så skulle være i bakgrunnen (jamfør røykeren...). Det er synd, og da glemmer man fotografiets viktige oppgave når det gjelder å dokumentere samfunnet vårt for ettertiden. En umulig oppgave om alt skal søkes om på forhånd og godkjennes av alle på bildene. Ta Cartier-Bressons bilder, til stor del gatebilder av intetanende mennesker, vi aksepterer uten videre at disse menneskene eskponeres for verden om de er tykke eller tynne, røyker eller ikke... Vi forventer også i stor grad at mennesker vi møter på reiser skal kunne fotograferes og publiseres, bør vi da ikke forlange det samme av oss selv?


Fredrik N.
det var visst to bilder der..mitt eksempler var primært det sorthvite (kallt versjon #2), bildet av skoselgeren.
Hans Petter G.
Når jeg la ut min lange tirade, var det ikke for å moralisere eller kreve opprydding blant fotografer, men rett å slett å bidra med litt opplysning om hva rettsreglene sier om fotografering og publisering. Hvorvidt man synes reglene er gode eller dårlige, og hvor alvorlig man vil ta dem, det er personlige spørsmål inntil man eventuelt møter rettens mer repressive side i form av krav eller søksmål. Uansett hvordan det måtte ha seg, kan det vel være en fordel med kunnskap om regelen så man vet hva man kan vente seg, og når man skal møte kritikk eller krav med litt ydmykhet, og når man kontant kan avvise det. For å ta eksempelet med Oslo City – inntill man er blitt konfrontert med et klart forbud fra en som taler på eierens vegne, behøver man etter mitt syn ikke være særlig ydmyk overfor en vekter som håndhever et angivelig fotoforbud som han ikke kan dokumentere. (En annen sak er at hvis vekteren er gorilla og man selv er marekatt bør man kanskje ikke yppe for mye – men det har med andre lover enn Norges Lover å gjøre).

Jeg er enig i at skoselgeren ikke i ord eller handling har samtykket i offentliggjøring av sitt bilde – vi snakker ikke noe felles språk så godt at jeg kunne fått noe slikt samtykke uten tolk. Jeg oppfattet på den annen side helt klart at han samtykket i å bli fotografert. Da jeg tok bildet hadde jeg ingen tanker om publisering utover lysbildevisning i familiens skjød – det var før jeg gikk digitalt. (Det samme gjelder for øvrig munken og de andre). Visning på fotodotno og lignende sider krever strengt tatt samtykke med mindre man kan si at det utgjør egenreklame. Moralsk sett synes jeg uansett det går et skille mellom å legge ut et bilde for å få kritikk og diskusjon og for å vise seg frem litt på den ene siden, og kommersiell utnyttelse på den annen, enten det skjer ved salg av bildet eller ved at bildet brukes som ledd i salget av noe annet enten det er aviser eller produkter. Pressen har uansett et ganske vidt spillerom. Men loven anerkjenner i og for seg ikke noe slikt skille, selv om det vil ha betydning for den reaksjon en krenket person kan kreve. Hvis det ikke skjer en kommersiell utnyttelse, vil det stort sett begrense seg til å kreve stans i visningen, mens ved ulovlig kommersiell utnyttelse må man regne med å måtte betale et vederlag i tillegg.
Eirik H.
Heilt einig. Sunn fornuft er viktig.

Det har ikkje vore så mykje rettspraksis rundt åvl. §45c, men felles for fleire av sakene er at biletet viser den avbilda i ein lite flatterande situasjon eller at biletet er brukt i ein samanheng som den avbilda truleg ikkje ville ha samtykka i (td. publisering på ei erotisk nettside). Dersom du sit med eit bilete som du er usikker på, prøv å setje deg inn i den avbilda sin situasjon. Korleis ville ein sjølv ha reagert på å bli avbilda på denne måten? I dei aller fleste tilfelle går det nok greit, men for kontroversielle bilete vil ein nok lettare møte ein reaksjon. I desse tilfella bør ein og tenkje seg om før ein legg biletet ut på foto.no
#6
#6
Hans Petter G.
For spesielt interesserte og som referanse har jeg laget en kort redegjørelse for behandlingen av ånsdsverkloven 45c (aktuell og almen interesse) i rettspraksis. Jeg tror ikke det finnes noe rettspraksis om de andre altetrnativene i bestemmelsen.

Åndsverkloven §45c er i første rekke en personvernregel. Etter §45c litra a kan fotografi som avbilder en person ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra personen unntatt når avbildningen har aktuell og allmenn interesse. Rekkevidden av forbudet må fastlegges ved en interessavveining der i første rekke almenhetens informasjonsbehov veies mot den avbildedes interesse i vern mot bruk i sammenhenger som er urimelig belastende.

Det er den konkrete bruk av bildene som må vurderes. Kravet om aktuell og allmenn interesse må være knyttet til det bildet som det er aktuelt å benytte. Ut fra dette må det vurderes hva bildet forteller og hvor relevant dette er for den situasjon som aktuelt foreligger. I kravet til aktualitet ligger det også en tidsavgrensning: Det kan være at den det gjelder må tåle å bli avbildet i en bestemt situasjon eller tidsrom, men at han senere må ha krav på beskyttelse mot den publisitet som ligger i ny avbildning.
Selv om bildet i seg selv har aktuell og almen interesse, er det den konkrete bruken av dem som er avgjørende. Hensynet til ytringsfriheten må veies opp mot hvor belastende det er for den avbildede å få sitt bilde offentligghort. Dette krever en vurdering både av den situasjon vedkommende er i, og det medium og den form bildet publiseres i. Når det gjelder det siste momentet, kom høyesterett i en sak til at modeller som var blitt fotografert under et moteoppvisning hadde rett til å motsette seg at bildene uten deres samtykke ble publisert på en nettside som var ”omkranset av bilder av erotisk/pornografisk karakter, reklame med tilknytning til sexindustrien og - for hovedsiden - oversikt over artikler som, bedømt ut fra titlene, hovedsakelig har fokus på sex.”

Bilder av kjente personer vil lett i seg selv ha aktuell og almen interesse. I en sak hvor bildet av en rockeartist ble brukt for å lage buttons uten at artisten var spurt, uttalte retten:
”Retten er enig med saksøkte i at saksøker som populær og kjent rockeartist har « aktuell og almen interesse », og at bruken av fotografier av saksøker derfor kan komme inn under denne unntaksbestemmelsen. (…) I forarbeidene til bestemmelsen henvises det til en tilsvarende bestemmelse i den eldre lov av 11.5.1909. Denne lovs §7 inneholder en bestemmelse med samme ordlyd som den någjeldende §15. Av forarbeidene til loven av 1909 framgår det at man ved utforming av bestemmelsen spesielt har tenkt på personer « som på grunn av sitt virke mere tilhører samfunnet enn de øvrige », og « I sådanne tilfeller bør dagspressen og den illustrerede presse ha lov til å offentliggjøre et fotografi av vedkommende person uten å behøve innhente hans samtykke ».”

Det er ikke bare personvernhensyn som er relavante. Det kan også ligge kommersielle interesser for en person i sitt bilde, og også disse nyter vern. I denne forbindelse er saken om bilder av Elling illustrerende. Bladet Bokspeilet skulle lansere Ambjørnsens romaner, og brukte i den forbindelse bilder fra teaterforestillingen ”Elling og Kjell Bjarne”. Dette var etter rettens mening i utgansgpunktet tillat, fordi bildene hadde aktuell og almen interesse. Retten uttalte om dette:
”Om ei avis, eller som i dette tilfellet Bokspeilet, skulle illustrere noko om Elling, var det vanskeleg å gjera dette utan nett eit foto av Ellefsen, på same vis som Rolv Wesenlund i lang tid « var » Bør Børson ved illustrasjon av denne romanfiguren. Etter rettens syn er det mykje som talar for at ein skodespelar eller annan kjent person må tole ein del illustrasjonsbruk. I denne samanhengen viser retten til den praksisen både Bindestreken og Bokspeilet har hatt sidan 1970 med slik illustrering. Retten har svært vanskeleg for å tru at ingen av dei skodespelarane som sidan då har vore avbilda, har vore klar over dette.”
I det konkrete tilfellet var billedbruken likevel så omfattende at Bokspeilet hadde gått over streken. Skuespilleren hadde derfor krav på vederlag for billedbruken.

Når det gjelder spørsmål som samtykke, har Høyesterett uttalt:
”For øvrig må man etter min mening være varsom med å forutsette at avbildede personer har gitt forhåndssamtykke eller gitt en annen rett til å samtykke etter §15. Slike forutsetninger vil være egnet til å uthule det personlige rettsvern som §15 gir. Det må i denne sammenheng også legges vekt på at personer som blir avbildet, ofte ikke vil ha kjennskap til sin rett etter §15. De som profesjonelt utnytter fotografier, må derimot forutsettes å ha kjennskap til regelen i §15, slik at de kan legge opp rutiner for å sikre at samtykke blir gitt.”

Referanser:
Rt. 2001 s. 169
Rt. 1987 s. 1082
Rt. 1983 s. 637
RG 2003 s. 868 (Oslo Tingrett)
RG 1983 s. 822 (Horten herredsrett)
Fredrik N.
Ja, det er greit å få en oppsummering. Så kan i alle fall vi som forholder oss til norske regler prøve å følge de, så godt det går. Desverre er det ikke bare fotografer som kan være i tvil, det hersker også endel forvirring blant de som er satt til å passe lovene. Særlig ved ulykker er det mange politifolk som har for seg at de kan nedlegge fotoforbud, eller legge hinder i veien for fotografene. Til tross for at det heter bl.a., i rundskriv fra justisdept, at de skal søke å lette massemedienes arbeidsvilkår. Det er selvsagt mange forhold som spiller inn her, men man opplever stor variasjon mht hvordan lover og regler skal tolkes, ikke alle lovens voktere er like informerte eller smidige.

Det kan bli spennende å se hva fremtiden bringer mht bokselgere (og andre) fra Kabul og andre steder rundt omkring i verden, som føler seg støtt eller vil ha et vederlag for å ha kommet på trykk. Verden blir jo mindre, og stadig fler får tilgang til internett. Mens man tidligere kunne føle seg trygg på at ingen kom til å føle seg krenket (om ikke annet fordi de aldri ville se bildet på trykk...), så er situasjonen en annen i dag.

Samtidig kan det være vanskelig å få formidlet nøyaktig hva man driver med, språk og kultur kan gi både tragiske og komiske misforståelser. Det kan være at de man fotograferer rett og slett ikke er kjent med alle de medietypene vi har, eller at det er en annen praksis der man kommer. I Palestina er det f.eks i dagens situasjon ikke noe uvanlig å slippe fotografer rett inn på akuttmottaket, gjerne mange på en gang, noe man selvfølgelig ikke får i Norge. Uansett om det har skjedd noe av aldri så aktuell og almenn interesse. På den annen side er det ikke uvanlig at man kan se bilder av spedbarn som ammes eller får skiftet bleie på offentlig sted her hjemme, mens f.eks i USA er nakne barnerumper og ammende bryst noe man ikke ser så ofte. Vi har i norske media også en praksis som gjør at det er OK å vise døde og lemlestede mennesker fra andre deler av verden, mens nordmenn vises så og si nesten utelukkende under laken. Denne forskjellsbehandlingen er vel neppe forankret i noen lov, for jeg antar loven ikke skiller på utlendinger og nordmenn når det gjelder personvern og andre hensyn?

Tja, dette ble endel rambling, men er vel et uttrykk for at lover er kjekt å ha, men det må litt mer ballast med også. Kunnskap om lokale skikker og respekt for de man møter vil også minske sjansene for å komme på kant med de man fotograferer. Etikk og empati er kjekke ord også.

ref: Rundskriv G-56/81-565/81 P II Ek/iå av 19.2.1981
Hans Petter G.
Jeg er helt enig. Takk for nyttige innspill. Jeg tror man godt kan oppsummere det som det er nødvendig å vite slik:

Hvis man vet hovedreglene:

  • fotografering av alt, også mennesker er stort sett ok fra offentlig sted med mindre man er plagsomt hensynsløs,
  • er man gjest et sted må man finne seg i at verten kan sette regler,
  • bilder med aktuell, almen interesse kan offentliggjøres, forøvrig krever bilder hvor hovedmotivet er personer eller kunstverk tillatelse,
  • selv om man ikke har tillatelse, kan man ofte gå ut fra at den er gitt til respektfull, ikke-kommersiell visning hvis selve fotografiet er tatt med tillatelse

og opptrer og tolker reglene med respekt, etikk og empati,

så kommer man nok godt ut av de fleste situasjoner, også de vanskelige avveiningsspørsmål som kan melde seg.
#7
#7
Ann-Silje K.
Fins det noe paragraf eller noe når det gjelder foreldelse av bilder i forhold til offentliggjøring? Hvis man f.eks tar bilder av personer som i dag ikke kan/burde publiseres fordi man ikke har fått noe samtykke, men om disse da kan publiseres om så så mange år fordi de da fungere som 'dokumentarer' fra en tidsperiode. Kom til å tenke på dette da jeg har sett flere bilder fra 'oslo på 70-tallet'.
Bjørn J.
Opphavsretten gjelder i 50 år etter fotografens død. For avbildende personer gjelder personvernloven og den har en vernetid på 100 år.
Kristoffer L.
Dette stemmer vel ikke helt.

Her er åndsverkslovens § 45c:

§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.


- Kristoffer
Eirik H.
Det stemmer. Åvl. §45c er ikkje ein opphavsrettsleg regel, men ein personvernregel. Kvifor den har hamna i åndsverklova er uvisst, men den er eit framanelement i denne lova. Dei omsyna som gjer seg gjeldande i opphavsspørsmål er med andre ord ikkje direkte overførbare til §45c.
Carsten A.
Enig i at Åvl. §45c er et fremmedelement i Åvl. - men så veldig uvisst hvorfor den er havenet der er det neppe. Da man ut fra EØS-hensyn reviderte Åvl. (i 1995, var det vel), valgte man å ta omtrent hele den gamle fotografiloven inn i Åvl. Endel av fotografiloven var rettighetsbestemmelser, noe var personvern. Et ganske dårlig valg å sause dette sammen, spørs du meg, men årsaken til at Åvl. har mye uklar systematikk (og do. språklig uklare bestemmelser) ligger nok der.

MVH CA
Ann-Silje K.
ok, kjekt å vite, men litt tilbake til det der med dokumentarisk verdi eller hva man skal kalle det. At et bilde kanskje kan falle uten a) etter hvert som tiden går selv om personvernloven ikke nødvendigvis har utløpt. Kan man argumentere sånn?
#8
#8
Odd Arild E.
Hva med å legge ut /offentliggjøre et bilde av en privat bolig - ikke sett i sammenheng med annet? Og hva om du til bildet forteller hvor det er og evt hvem som bor der? For øvrig gjelder lovene likt for alle - presse som andre.
Odd A
Odd Arild E.
Glemte å nevne - flott redegjørelse.
Odd A
Kristoffer L.
Det er gitt et delvis svar på dette lenger opp i tråden:

http://www.foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=...bokmerker=

Hvorvidt det eksisterer et skille mellom offentlige og private bygninger (boliger), vet jeg ikke.

Uansett tror jeg du skal være meget forsiktig med å koble bilde av en privat bolig med person og personopplysninger, så sant du ikke har fått tillatelse til dette.

Kanskje noen jurister her inne kunne uttale seg om disse spørsmålene?

- Kristoffer
Carsten A.
Bygninger kan fritt fotograferes, og bildet kan fritt offentliggjøres. Loven og de redegjørelser som finnes i denne tråden er klare nok på dette punkt.

Det er et helt annet spørsmål hva man kan offentliggjøre av personopplysninger. Det har ingen sammenheng med reglene for offentliggjøring av fotografier.

MVH CA
svein s.
Bilder av gårdsbygg med bolig
Oppdaget at noen har tatt bilder av mitt eget og andres landbrukseiendom og at disse er brukt som hovedmotiv på postkort, for salg i butikk. Har skjønt at det er lovlig å ta bilder av bolig og offentlige bygg. Men hvordan stiller det seg når min bolig/ gård kommer som hovedmotiv på et postkort med en pris på 35,- ?
Dag T.
Det er helt greit. Ihvertfall så lenge han ikke har vært inne på din eiendom uten tillatelse.
Runar G.
1
Hadde det vært regulert ville det for øvrig være arkitekten som satt på rettighetene, ikke innehaver av byggningene.
Dag T.
I USA må du vel ha eierens tillatelse?
#9
#9
Øystein S.
Men hvordan stiller det seg om en person har gitt klar og tydelig tillatelse til at et bilde (som ikke kan oppfattes som krenkende) kan brukes på trykk, og til at det feks kan legges inn i et billedbyrå, men så etter lengre tid (og kanskje flere gangers bruk) ombestemmer seg? Dette er en tenkt sak, men noe som godt kan skje.
#10
#10
roger r.
forandringer
Hans Petter Graver gjorde et kjempearbeide med denne tematikken i 2003, men verden har forandret seg og vi med den. Museer som Munchmuseet er restriktive i tillatelse til fotografering inne i samlingene og det er tydeligvis greit med mobiltelefonkameraer med blitz men ikke speilreflekskameraer uten blitz. Derimot har "museet for samtidskunst" så sent som i høst åpnet for fotografering.

Billedkunstnerne Eivind Lentz og Ole John Aandal har satt en del juridiske grenseganger på prøve som det kan være av interesse å merke seg: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/11/14/518201.html
http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.4244391

kommentarer?
jason d.
rettigheter til å ta bilder.

Hei, jeg er en fotograf fra Storbritannia og ønsker å spørre om rettigheter til å ta bilder.

Jeg gjorde et bilde av et stort tre i en privat land, i Oslo, to dager siden, og eieren kom ut og skrek til meg at jeg ikke har rett til å ta bilder fordi det er private lokaler. Han truet meg til å slette bildene.

Jeg leste "Lov om Rett Til Fotografi" og også "straffelovens", men jeg fant ikke noe sted, noe om fotografering UTENFOR hus, villaer eller private eiendommer i generall.

Kan du hjelpe?
mange takk
jason
Åpne uskalert versjon i eget vindu