Dette innlegget tilhører DENNE tråden.
+/-
Geir B.
1
Det er da ganske innlysende at når selve fotograferings-akten er viktigere enn sluttresultatet, da vil man ikke ha noe kunstig og elektronisk som til og med flimrer, samme hvor korrekt eksponering og troverdige farger dette flimre-bildet gir.
For dem som legger mest vekt på sluttresultatet, f.eks. et printet bilde, kan det hende at dette forferdelige flimrebildet har sin misjon og kan hjelpe til med å få best mulig eksponering og best mulig utnyttelse av sensorens DR.
Dette forumet kunne med fordel ha vært delt i to: en avdeling for dem som fotograferer for fotograferingsøyeblikkets skyld og en annen avdeling for dem som søker best mulig sluttresultat. Puristene på den ene siden og pragmatikerne på den andre.

Det blir litt som de to typene av matematikere: De som foretrekker at matematikken forblir ren og ubesudlet av anvendelser og de som ser matematikken som et verktøy som kan brukes i fysikk, kjemi, økonomi etc.
David Hilbert var en stor og berømt matematiker som så seg lei av at fysikerne hele tiden tilsmusset den rene matematikk med anvendelser. Så han bestemte seg for å utvikle en fullstendig unyttig matematisk teori som ingen ville kunne ha bruk for i laverestående vitenskaper som fysikk osv. Så han konstruerte det uendelig-dimensjonale vektorrom og lente seg tilfreds tilbake i full forvissning om at dette var det ingen som kunne eller ville gjøre seg nytte av. Man kan bare tenke seg hvor fly forbanna han ble da kvantemekanikerne jublet og sa at dette var den matematiske teorien de hadde gått og ventet på.

Jeg lurer på om Nikon, Canon og Pentax kan gå sammen om å konstruere et kamera med den største og lyssterkeste OVF noensinne laget, med en lukker som lager skikkelig godlyd, men som er fri for sensor og annen forstyrrende elektronikk. ;-)

Tips en venn
#1
#1
Stein C.
Geir B skrev:

Dette forumet kunne med fordel ha vært delt i to: en avdeling for dem som fotograferer for fotograferingsøyeblikkets skyld og en annen avdeling for dem som søker best mulig sluttresultat.


Dette forstår jeg ikke. Fotografere for fotograferingsøyeblikkets skyld? Hvor man ikke er interessert i sluttresultatet? Hva er vitsen med det? Kan man ikke da like gjerne kjøpe et analogkamera og la være å sette i film?

Mvh
SC

Geir B.
Hei Stein,

Nettopp. Akkurat sånn er det. Hvis du leser alle innleggene rundt omkring her så vil du oppdage at det er noen som kun bryr som om fotograferings-øyblikket. Opplevelsen av å fange et motiv i en optisk søker som er så stor og lys som mulig.
Som pragmatiker er det selvfølgelig umulig å forstå dette, men sånn er det her i verden: Man kan ikke forstå alt. :-)

MVH

Geir
Lasse S.
Det blir som fluefiske. Lese omgivelsene, velge riktig flue, presentere denne korrekt ved hjelp av optimalt utstyr og perfekt timing. Målet er en vakker fisk, men går den ikke på er selve opplevelsen fantastisk i seg selv.
Geir B.
1
En meget god analogi. Noe som en tråler-skipper sikkert ikke skjønner, men hvis man er engelsk lord med sansen for vestlandske lakse-elver er det akkurat det det dreier seg om. :-)

Magnar W. F.
Vi har vel alle opplevelser og forventninger når vi skal bruke kameraet, mens vi fotograferer, i etterkant når bildene behandles, og til sist når de nedslående eller oppmuntrende resultatene foreligger. Det å konkurrere om hvem som har den riktigste, beste eller dypeste opplevelsen, bryr jeg meg ikke om, like lite som jeg tror at mitt eget valg av fotoutstyr skaper magi hos alle andre. ;-)
Geir B.
Vi bør vel alle finne ut hva som passer best for oss selv. Siden intet system er perfekt er det jo ganske greit å ha én fot i hver leir. Fuji-X er et system jeg for min del er veldig fornøyd med. Jeg får veldig høy treffprosent av bilder der fokus sitter som det skal. Ingen problemer med komposisjon til tross for flimrete EVF. Hvis man ikke tåler å kikke inn i en EVF vil man vel ha problemer med å se på TV også. Godt at det fortsatt finnes kinosaler.
Men jeg har glede av Nikon DSLR også, med utrolig god bildekvalitet og detaljrikdom, men der i gården er det litt problemer med kalibrering av autofokus.
Når Nikon kommer med et speilløst kamera med en 80 Mpixel sensor (2020 eller 2021 kanskje) og 20 fps hurtigserie blir det nok vanskelig å holde igjen.

MVH

Geir
Magnar W. F.
2
He he, utstyrsfeber er vel grunnlaget for at diskusjoner som denne kan gå ei kule varmt. Selv nøyer jeg meg med et relativt begrenset system, og prøver heller å finne litt kreative omveier om nødvendig. Det kan også være tilfredsstillende. ;-)
Lasse S.
Der har du et godt poeng, Magnar! Meget tilfredsstillende.
#2
#2
Geir B.
Mulig du bruker din tidligere beskrevne taktikk her - altså: Du sette på spissen for å skape diskusjon ... uansett ønsker jeg å komme med en avklaring.

Jeg har mange ganger påpekt at for meg er det opplevelsen FØR jeg trykker ned utløseren som er det viktigste for meg ... vel og merke NÅR jeg fotograferer. På det punktet har du rette: Jeg fotograferer for fotograferingsøyeblikkets skyld.

Altså: Det eksisterer ikke noe fysisk "sluttprodukt", men det eksisterer i høy grad en prosess som (i seg selv) er like reell som f.eks. et print. I denne fasen kan du gjerne kalle meg purist.

Når jeg er ferdig med fotograferingen så kommer neste fase. Den er (i mitt tilfelle) i høy grad løsrevet fra den forutgående prosessen.

Da er målet å finne frem til "bildet i bildet" gjennom en søkende fremkallingsprosess for å komme frem til noe som jeg vet vil fungere som print. Jeg søker altså etter noe som kan kalles "et best mulig sluttresultat". I denne fasen kan du gjerne kalle meg pragmatiker.

Den ene prosessen er ikke viktigere enn den andre når de måles opp mot hverandre, men sluttresultatet er bare av og til i mine tanker når jeg fotograferer og eksponeringsprosessen er kun en sjelden gang "present" når jeg fremkaller og printer.

Man kan altså både være purist og pragmatiker, selv om det kan være lurt å unngå at man er begge deler samtidig ... :-)


Geir B.
Alt i orden, kjære navnebror. Du kjenner meg. Diskusjonen ble veldig seriøs og litt småpirkete her rundt dette om hva man ser og ikke ser i OVF og EVF. Så en liten provokasjon var på sin plass, fant jeg ut. Det hele er bare for moro skyld, så det må ikke tas altfor alvorlig. For meg er foto.no underholdning. Litt moro for å sprite opp hverdagen.
Det er en veldig grei avklaring du kommer med her med en beskrivelse av hele prosessen fra komposisjon i søkeren (OVF, må vite) til det ferdige print.
Takk for avklaring.

MVH

Geir
#3
#3
Thomas W.
1
bilde
Geir B skrev:





... et kamera med den største og lyssterkeste OVF noensinne laget, med en lukker som lager skikkelig godlyd, men som er fri for sensor og annen forstyrrende elektronikk. ;-)



Ikke den største OVF men nært ;-), lukker lager fint lyd, garantert uten sensor og annen forstyrrende elektronik.
Det finnes ingen nytt i fotografi - bare forbedringer og denne er veldig subjektiv ;-)))
Bilde fra http://1000wordsdotkodakdotcom.wordpress.com/2013/03/01/k...th-canham/
Hilsen
Thomas
http://taggar.foto.no
Erlend S.
Denne storformat ovf er det beste fra begge verdener. De er både speilløs og optisk. Den er til og med speilvendt og opp-ned. I stedet for videolupe bruker man optisk mattskivelupe. Det funker, men søkeren er langt i fra lys, siden optikken ikke er særlig lyssterk.
Thomas W.
Ser denne, skulle heter lyd :-))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
Endred nå.
#4
#4
Lasse S.
1
Dette siste kameraet kom tidlig på 70-tallet, og Olympus gjorde det alene.
Åpne uskalert versjon i eget vindu