Joachim S.
Hallo alle
Jeg har nettopp sett en tutorial på Youtube om Raw Therapee, vedkommende hevdet at når det ferdige bildet skal eksporteres er det ikke nødvendig å velge høyeste kvalitet. RT operer med en skal opp til 100, han mente 95 var mer enn godt nok.
Jeg valgte et Raw-bilde (Olympus orf) som på 14 MB, deretter lagret jeg, uten å gjøre noe med bildet, som jpg i både Photoshop Elements og Raw Therapee. I det siste valgte jeg kvalitetene 100, 95 og 92 som ga filstørrelser på 10,7, 9,7 og 2,6, Det er altså ikke et lineært forhold i kompresjonen.
I PE går skalaen fra 12 og nedover, jeg valgte 12, 10 og 8 som ga bilder på 9,6, 3,6 og 1,9 MB.
Så mitt spørsmål: Går det an å gi noen tommelfingerregel for når kompresjonen gir synlig dårligere kvalitet? Hvor store bør jpg-bildene være, hvor små kan de være om målet er at utskrift skal være mulig selv om de mest blir sett på enten pc-skjerm eller tv?
Så har jeg nok et spørsmål, om tiff. Olympus Vewer 3 eksporterer i tiff-fomat og jeg har sett flere som i nettfora forteller at de starter med OV3, og deretter fortsetter redigereringen fra tiff-filen i et annet program, for eksempel Lightroom..
Spørsmål nr. to: gir denne omveien om tiff redusert kvalitet, eller er det en helt ok måte å gjøre redigeringen på- bortsett fra ekstraarbeidet med å bruke to programmer?
#1
#1
Lasse S.
I og med at JPEG er et komprimert format og måten det komprimeres på, vil det være avhengig av utgangspunktet hvor synlig komprimeringen blir. Det er vanskelig å si hvor grensen for synlig tap går. Jeg lagrer alltid to JPEG filer. En i full størrelse og en i riktig størrelse for visningsformatet. Begge i 100% kvalitet og begge optimalt oppskarpet i 100% visning.
TIFF er et tapsfritt format, så det er uproblematisk å lagre til TIFF for videre redigering i et annet program. MEN det er helt nødvendig at den første lagringen til TIFF gjøres slik at hele toneområdet fra RAWfilen er med. Du kan aldri redde inn utbrente høylys fra en TIFF.
Joachim S.
Takk, da skal jeg være oppmerksom på at få med hele toneområdet.
Geir B.
2
Vedr. JPG gir du gode råd.

Når det gjelder TIF vs RAW så er det viktig å forstå at den digitale informasjonen for hvert piksel er lagret på to prinsipielt helt forskjellige måter i disse filformatene. I det øyeblikket man eksporterer ut TIF (og fortsetter å jobbe på TIF-filen) så jobber man på en "statisk" fil uten tilgang til RAW-filens dynamiske informasjonsmengde.

Avhengig av hvordan jeg ønsker å fremkalle forholder jeg meg til RAW-filen som om den har mange ulike potensielle toneområder. Lagrer man til TIF så må man altså velge blant en av mange mulige tonale løsninger. I mange tilfeller er dette (kun) av teoretisk interesse, i andre tilfeller kan det bety at man er avskåret den mest optimale løsningen når man har valgt en spesifikk fremkalling og går over i TF-formatet.


Lasse S.
1
Enig. Det var dette jeg i kortform prøvde å forklare med å få med hele toneområdet når man konverterer fra RAW til TIFF.
Øystein N.
Hva skal du med den lagrede TIFfilen? Du har jo RAWfilen intakt.
Lasse S.
Den lagres for bearbeiding i et annet program. TS spør jo om det er en vei å gå-
Jeg er selv nødt til å jobbe på denne måten fordi ytterst få RAW-convertere utenom Sigma Photo Pro kan åpne Foveon filer, og de som kan det gjør en dårligere jobb. Løsningen blir da å konvertere RAWfilen som jeg vil ha den med de verktøyene i som er tilgjengelige i SPP, og eksportere en 16bit TIFF for videre bearbeiding (i Affinity Photo i mitt tilfelle).
Åpne uskalert versjon i eget vindu