Lav allmenn forståelse for fotografiet

Krangel om bilder av kongefamilien avslører behovet for fotografutdannelse på høyere nivå.
Nylig ble kongefamilien offisielt fotografert, denne gangen med en norsk reklamefotograf i den internasjonal elitedivisjonen bak kameraet. Kongefamilien er jo ikke hvem som helst. De utgjør et nasjonalsymbol, og sjefen sjøl er overordnet både regjeringen og Stortinget. Når Kongen, Dronningen og resten av hurven avbildes, er det et nasjonalt anliggende!

Hva synes jeg så om årets bilder, som er tatt av fotograf Sølve Sundsbø? Jeg skal ikke røpe min vurdering, i hvert fall ikke ennå. Men jeg kan i hvert fall si at bildene framstår som annerledes enn tidligere offisielle bilder av kongehuset, og de er interessante av flere årsaker. Likeså er den pågående debatten interessant, ikke minst fordi den vitner om stort sett lav allmenn forståelse for fotografiet, både som medium og som tradisjon.

Flotte bilder! Stygge bilder!
På den ene siden roses fotografiene opp i skyene av blant andre redaktører i motemagasiner og riksaviser. Disse representerer toneangivende brukere av fotografier.

Midt imellom finner vi diskusjoner på ulike fotoforum, hvor synspunktene preges av hva man liker eller ikke liker, gjerne målt ut fra eget kunnskaps- og ferdighetsnivå.

På den andre siden rykker etablerte studio- og portrettfotografer ut og kritiserer bildene av de kongelige. Høyt respekterte Hans Jørgen Brun har stilt seg i fremste rekke i kritikken mot den håndverksfaglige utførelsen, og han støttes – ikke overraskende – av andre fagfotografer som arbeider mer tradisjonelt enn motefotografer og kunstnere som velger fotografiet som medium. Fagfotografene er svært opptatt av lyssetting og positur, som jo også er viktige aspekter ved fotografiet. De kan sin teknikk. Men de blir mer usikre i spørsmål om fotografiets retorikk.

Når Kongen blir som folk flest
La oss først se litt på fotografiene av kongefamiliens medlemmer. Bildene framstår som heller hverdagslige. Kongen, Dronningen, kronprinsen og prinsessen står der, ganske rett opp og ned, uten å gjøre noe vesen av seg. De kikker stort sett pyntelig inn i kameraet, med et lite smil på leppene. Heller ikke bærer poseringen særlig preg av fotografens inngripen. I så måte skiller de seg ikke særlig mye fra bildene som vi kjenner fra våre egne familiealbum, hadde det ikke vært for klesdrakten og i noen tilfeller også det lille som vises av Slottets interiør. Ikke særlig spesielt, altså.

Og nettopp dette er det mest spesielle med bildene! De framstår som så hverdagslig at vi innbiller oss at hvem som helst kunne tatt dem – nærmest som hverdagslige snapshots.

Amatørens prosjekt
Er dette bra eller dårlig? Skjeler vi litt over til samtidskunsten, som er et godt barometer på hvor fotografiet står i dag, ser vi en del likhetstrekk mellom nylig rådende stil og de nye kongebildene. Rett på! Ikke noe tilgjort med positur og kulisser. Like fullt har bildene en stram regi. De er iscenesatt. De imiterer en avbildning som er så direkte som mulig, og som samsvarer med fotoamatørens intensjoner: Å fange det som har verdi, først og fremst for meg selv! Familie og venner, høgtider og markeringer i livet, storslåtte bygninger på feriereiser, og så videre.

Kameraet rettes direkte mot det som er interessant, i det store og hele uten kunstneriske ambisjoner. Poenget for amatørens virksomhet er kort og godt å fange hovedmotivet. Omgivelsene ofres ikke en tanke! Til og med kameraplasseringen i de nye bildene av kongefamilien underbygger dette, og styrker inntrykket av det trivielle og hverdagslige. Vi møter kongefamilien i øyehøyde, som likemenn. Underforstått: De ikke er så veldig annerledes enn oss selv.

Kongen på Facebook
At en mote- og reklamefotograf bruker de samme grepene som de tilfeldige amatørene, selv når han fotograferer kongefamilien, overrasker ikke. Reklame og mote er gjerne raskt ute med å hente impulser fra samtidskunsten. Og hensikten i dette tilfellet er tydeligvis å skape bilder som framstår som hverdagslige, som trivialiteter, som en fortsettelse av endeløse rekker med jatt og pjatt.

Bildene passer som hånd i hanske til en overflatisk facebook- og twitter-verden, hvor det ikke er tid til å stoppe opp og reflektere over de visuelle inntrykkene som flagrer forbi. Om det er i sakens interesse at kongehusets medlemmer presenterer seg som folk flest, er et annet spørsmål som jeg ikke tar stilling til her, fordi jeg ikke kjenner til Kongehusets intensjon med årets fotografering.

Nå er det også slik at offisielle bilder av kongefamilien løftes høyt over tilsvarende bilder av alminnelige familier, fordi bilder av kongefamilien også har en innflytelse av politisk betydning. De preger vårt syn på landets og folkets øverste symbol. Vi har forlengst forstått at disse fotografiene bryter med tradisjonen om å framstille kongefamilien som opphøyet. Deres prosjekt er ikke å underbygge og styrke distansen mellom dem og oss, og gi dem autoritet, slik vi er vant til med bilder av kongelige og statsoverhoder.

Et brudd med tradisjoner
La oss så se på de mer tradisjonelle fagfotografenes ankepunkter når det gjelder disse nye fotografiene av kongehusets medlemmer. Her kritiseres belysning og valg av lyskilder, oppstiling, positur og blikkretning, samt komposisjon og bruk av bakgrunner. Som klassisk skolert fotograf ser jeg umiddelbart at bildene av kongefamilien ikke vil motta noen særlig høye terningkast, vurdert ut fra disse kriteriene.

La meg også presisere at jeg ikke ser på tradisjoner som noe negativt. Tvert imot gir tradisjoner et nødvendig grunnlag for å utvikle oss videre. Vi lærer av de som gikk foran oss, og løfter oss forhåpentligvis til nye høyder. Slik kan levende tradisjoner gi næring til utvikling og kreativitet, samtidig som vi ikke bryter referansene til det som har vært, og det som ligger til grunn for fotofaget.

Jeg skjønner, som jeg allerede har avslørt, utmerket godt at fagfotografer reagerer på bildene. Vi starter med bruk av belysning, som på mange måter skiller dyktige fagfotografer fra de øvrige. Lyssettingen virker tilfeldig, og signaliserer liten forståelse for hvordan lys og skygge former ansikter og kropper. Legg bare merke til hvordan de mørke skyggene på mange av bildene virker forstyrrende, i stedet for forskjønnende. Likeså er (mangel på) positur og komposisjon beskrevet tidligere, med tilsynelatende tilfeldige oppstillinger og liten vekt på kroppsholdning, ansiktsuttrykk og blikkretning. Øyner vi noen treere, eller skal vi gå lavere?

Fotografiet unndrar seg fasitsvar
Det største dilemmaet med fotografiet, er at det kan være så mye, og kan brukes til så mangt. Fotografiet er svært kontekstfølsomt, og forandres som en kameleon alt etter hvilken sammenheng det plasseres i. Ett og samme bilde kan kommunisere svært forskjellig, alt etter hvilken tittel det plasseres under, og om det trykkes i en dagsavis eller presenteres i glass og ramme i et anerkjent kunstgalleri. Det forandrer seg også alt etter hvilke andre bilder det presenteres sammen med.

Fotografiet har en fabelaktiv evne til å vise hvordan ting ser ut, men det mangler fullstendig evnen til å fortelle noe som helst om sitt eget innhold. Dette skyldes at de visuelle kodene er svært åpne, og tegnene (de visuelle bestanddelene som utgjør bildet) gir mening ut fra sammenhengen de står i, og ikke gjennom felles konvensjoner, slik forholdet er med for eksempel ord og matematiske symboler. Hvert tegn er altså mangetydig i seg selv, og kombinasjoner av tegn danner nye og komplekse meningsbærende enheter som kan tolkes i ytterligere nye retninger. Men dette er jo ikke ukjent for fagfotografer med interesse for sitt medium.

Faglig vurdering, eller smak og behag?
Ut fra dette forstår man hvorfor det er viktig å vurdere fotografiet faglig, og ikke bedømme det etter smak og behag. En profesjonell holdning til fotografiet består i å vurdere hvordan det kommuniserer i den aktuelle sammenhengen, uavhengig av om man er fotograf, bildekjøper eller bildebruker. For å oppnå en slik forståelse, kreves også kunnskaper om fotografiet som medium, ikke bare som teknikk.

Mangler vi allment kunnskaper om fotografiet, noe som dessverre er tilfelle i dagens sterkt visualiserte samfunn, risikerer vi også å ta fotografiet for gitt! Vi forledes til å tro at vi vet, fordi «vi ser jo det foran våre egne øyne!». Da reduseres bildene – også fotografiene av kongefamilien – til pene eller stygge, uten tanke på hvilke følger eller skade bruk av bildene kan forårsake.

Når bildebruk utgjør en økonomisk risiko
For å kunne håndtere fotografiet, ikke bare fototeknisk, men også som det sterke visuelle mediet det er, kreves fagkunnskaper. Slike kunnskaper vil naturligvis være viktigst for den som utfører fotooppdrag for et krevende næringsliv hvor bruk av bilder også innebærer en økonomisk risiko. I dag mangler vi et offentlig utdanningstilbud på høyere nivå, og både oppdragsgivere og fotografer taper på dette.

Slike kunnskaper vil også være til hjelp for en lokal portrettfotograf, som i tillegg til familiefotografering utfører oppdrag for lokalt og regionalt næringsliv. Den skolerte fotografen vil stå langt bedre rustet til å gi kunden bilder som formidler det som skal formidles.

Det er slike kunnskaper som vil skille den profesjonelle fra amatøren i framtida, og som vil gi den profesjonelle kompetanse til å veilede sine kunder. Med kunnskaper vil fotografen ikke bare gi kunden de bildene som han ber om. Som kunnig og ambisiøs fagmann vil han kunne løfte lista, og levere bilder som fyller behovene til kunden langt bedre enn det kunden greide å forestille seg.

Det å ta «fine bilder» kan være krevende i seg selv, men det er ikke nok i en verden hvor kravet til målrettet kommunikasjon øker – og hvor et fotografi ikke er bedre enn hvordan det fungerer i aktuell brukssammenheng.

Kongebilder som ikke treffer blink?
Kritikk av fotografier kan ikke overlates til publikum, like lite som det kan overlates til fotografene alene. Det brede publikum refererer gjerne til smak og behag, til pent og stygt, fordi de mangler begreper til å uttrykke sine meninger klarere. Fagfotografer legger gjerne vekt på det fototekniske og håndverksmessige, og glemmer at bildene også i mange tilfeller skal kommunisere, eller at bilder som ikke samsvarer med egne tradisjoner og forventninger også har sine kvaliteter.

Faglig vurdering av bilder dreier seg ikke om pent eller stygt, eller å si ja eller nei. Det handler om å vurdere ulike sider ved bildene opp mot kultur og tradisjoner, og gjennom analyser finne ut hvordan de kommuniserer. Når vi har skaffet oss en oversikt over dette, kan vi vurdere om bildene fungerer som forutsatt i den aktuelle sammenhengen, eller ikke.

Kritikken av fotografiene av kongehusets medlemmer er langt mer enn en triviell krangel om smak og behag. Bildene utgjør et viktig bidrag til hvordan vi her hjemme – og i verden rundt oss – skal oppfatte kongefamilien.

Og min vurdering? Disse nye bildene fungerer utmerket i vennealbumet. Men som representasjon for øverste nasjonale symbol, med Kongen og kronprinsen som ledende autoriteter, treffer de ikke helt blink.


__________________________________________________

Har du synspunkter eller en kommentar til de nye kongebildene og diskusjonen rundt dette: send gjerne et leserinnlegg/kommentar til desk@foto.no
Illustrasjon: Magnar Fjørtoft -
Illustrasjon: Magnar Fjørtoft
Hva skjer når bilder av kongefamilien bruker amatørfotografiets retorikk? Her er de kongelige erstattet av Fjørtofts foreldre, han selv og hans søster fra et gammelt familiebilde. "Vi hadde ikke fullt så storslått interiør hjemme, og heller ikke så fine klær. Men vi kunne smile pent."
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
karin s.
hei, er vel litt seint ute her,men er i grunnen ikke royalist! men,som synspunkt bildemessig,synes jeg det er befriende at det for engangs skyld er tatt bilder av kongefamilien uten forstyrrende og prangende bakgrunner, bildene er avslappet og viser faktisk kongefamilien slik de selv helst vil fremstå, (folkelige),fotografen gar gjort en fremragende jobb,fått frem mennesket og ikke, hoffet,naturlige.mitt synspunkt.VELDIG BRA.
3.11.2011
Chris O.
Du er inne på noe Erlend. Til ettertanke i mørke stunder? Rart at ikke Sølve Sundsbø tropper opp med sine egne synspunkter?
4.2.2011
Erlend S.
Motefotografer har modeller som sr bra ut, nesten uansett hva du gjør med lamper, og nesten uansett ansiktsuttrykk.

Skikkelige portrettfotografer får vanlige folk til å se bra ut.

Å la en motefotograf ta slike portretter er som å be en lastebilsjåfør kjøre gravemaskin.
2.2.2011
Chris O.
Helt enig i konklusjonen til både Hans Jørgen Brun og Magnar Fjørtoft. Men ærlig talt; var det virkelig nødvendig men en slik lang avhandling som tydeligvis de aller fleste i dette forumet ikke fatter katta av?

Sølve Sundsbø behersker absolutt ikke denne kategorien, hvis jeg skal dømme etter denne bildesamlingen. Det er greit å bryte både den ene og andre regelen i fagfotografens kunnskapsbok, men...det må være en helhetlig mening i det, slik at det ikke virker som tilfeldig knipsing med en repitisjonshastighet av 10 eksponeringer i sekundet! For å oppnå en verdighet og på samme tid samhørighet, må man slutte å TA bilder, man må lage dem! Blant annet ser det ut som Kongefamilien er "redd" for hverandre. Tilsiktet? Neppe! Slikt arbeid krever litt mere enn knipsing, uansett hvilken aldersgruppe man tilhører.
28.1.2011
Vemund H.
Magnar F's sutring over liten "faglighet" er bare gammelmanns-tull. Denne fagligheten med klassiske positurer og trepunkts-lyssetting (+ glorete bakgrunner) er en stil som folk (kundene til disse fagfotografene) ble lei i 1990. De må ta innover seg at verden forandrer seg, og at teknikk nå er en mindre del av en fotografs faglighet. Når alle kan ta høykvalitets bilder er ikke lenger teknikken det en fotograf kan fakturere for.
Det viktige er å fortelle (kommunisere) en historie, hva skal disse bildene fortelle om kongefamilien i 2011?
Her synes jeg S Sundsbø treffer veldig bra.
Det deilige er at bildene av kongefamilien i vanlige klær viser dem som vanlige, noe de også faktisk er.
I finstasen minner de mest om skuespillere i et kostymedrama/deltagere på karneval, noe som etter min mening er ganske gode beskrivelser på denne institusjonen.
At Sundsbø også bidrar til en diskusjon rundt monarkiets rolle i landet er velkommet.

Er arvelig monarki en statsform som en moderne Europeisk stat bør holde seg med?
28.1.2011
Alexander Rex E.
Til Øystein Sund: Bedre hvordan? Mener du bedre, eller annerledes? En annen stil kanskje, annen type lyssetting?
28.1.2011
Øystein S.
Jeg er ingen fag-fotograf, men jeg er enig i at bildene kunne vært vært langt bedre.
28.1.2011
Mats J.
Når artikkelforfatteren beklager seg over at det er lav allmenn forståelse for fotografiet får jeg et bestemt inntrykk av at han egentlig beklager seg over at få mennesker vet å sette pris på hans status som fagfotograf.

La oss nå være realistiske her; folk flest verdsetter det estetiske ved et fotografi - ikke hvor mye man kan diskutere det faglig.

Som fotograf og estetiker må jeg forøvrig si at bildene av kongefamilien ser elendige ut.
28.1.2011
inger h.
Jeg ser tanken med å likestille kongefamilien på folks nivå, men jeg synes rett og slett disse
bildene ikke funker uansett hvem som er i bildene.
Noen av de er fine, og kan henges på veggen.
Men flere av bildene blir jeg rett og slett oppgitt av å se på, rotete bakgrunner og avkutta armer. Men, nei er ikke det verste jeg har sett!
28.1.2011
Linn-Pia H.
Elendige var de slett ikke, de var bare annerledes enn vi er vant til å se kongefamilien. Kanskje synes mange dette er å bringe kongefamilien "ned på vanlige folks nivå", men bildene var kjempefine uansett.
28.1.2011
Wigdis W.
Veldig bra og forklarende artikkel Magnar :-) jeg syns bildene var elendige til å være tatt av en fagfotograf. Dette kunne både Brun og Fjørtoft gjort mye bedre.
28.1.2011
roger n.
Jeg går ut fra at Kongefamilien (les.Sonja) har lagt føringer på hvordan bildene skal framstå, og det har sikkert plukket ut de de var mest fornøyd med- og det virker som at det betyr lite for ekspertene at "folket" liker bildene, for de må da forstå at bildene mangler den tekniske kvaliteten..............
28.1.2011
Rolf G.
Mycket bra sagt Jon Tore Jacobsen jag håller med dig till 100%
28.1.2011
Jon Tore J.
Hans Jørgen Brun må slutte å sutre over at han ikke ble valgt ut til å ta disse bildene.
Bildene viser at vår kongefamilie også blir eldre.
Bildene er i gjennomsnitt av god faglik kvalitet.Jeg ville likt å se Brun ta bedre bilder av Mette marit f.eks.
27.1.2011
Truls B.
Jeg syns det du skriver her forklarer det meste.
Folk kan syns hva de mener og det er jo det som er så fint.
Men jeg kan skjønne fagfotografer og portrettfotografer som ser "regler" som er brutt innen for faget.

Jeg på min side er nok enig med Brun.

Det er ikke det at jeg ikke liker nyskapende fotografer eller kreativitet.

Men jeg føler at enkelte ting skal være som de er.
Og bildene av de kongelige er en av de.

Likte artikkelen din Magne.


27.1.2011
Dag T.
Hvordan bildene burde sett ut kommer vel an på hva vi vil med dem. Jeg synes tidligere kongebilder også har vært preget av å gi folk det de vil ha, noe de kan kjenne igjen uten at det virker snobbete. Sånn sett tror jeg det er et bevisst valg. Spørsmålet blir bare hva vi skal med en kongefamilie hvis de insisterer på å være som oss andre, og ikke fremstå som de symbolene de er ansatt for å være.

Bra artikkel Magne.
27.1.2011
Gard G.
"Fagfolka" får si hva de vil, jeg syns bildet av Mette Marit i vinduet er vakkert!
27.1.2011
Torbjørn H.
Hvordan burde bildene sett ut da? Finnes det offisielle bilder av konger/ presidenter som viser hvordan det bør gjøres? Det hadde vært greit å få vite/se.
27.1.2011
Asgeir H.
Dette var vel noe av det dummeste jeg har lest på lenge. Smak å behag...syntes bildene var fine!
27.1.2011
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu