Hvis du tenker på det objektivet "gjør" inni kameraet som en lommelykt. Den lyser opp innsiden med en sirkel av lys. Midt i sirkelen av lys er midten av motivet, uti kantene er det ytterste du får med deg av motivet med det spesifikke objektivet.

Objektivet prøver å tegne like stor sirkel med lys uansett hvilket kamera du setter det på selv om sensorene i kameraene kan variere. Så brennvidden (la oss si 105mm slik som makroobjektivet ditt) er den samme uansett kamera og sensorstørrelse.

Det som skjer med en liten sensor er at sensoren dekker en liten del av sirkelen av lys som objektivet lager inni kamerahuset, mens en større sensor vil dekke en større del av sirkelen og da få med seg mer av motivet objektivet viser inni kameraet.

Derfor forandrer synsvinkelen seg når du flytter samme objektivet fra f.eks. et kamerahus med en sensor av størrelsen APS-C (som er hva Nikon DX er, som du har nå i ditt Nikon D50), og over til et kamerahus med en fullformatsensor (som Nikon D700 har).

Så siden APS-C får med seg mindre av motivet enn en fullformatsensor vil du få mer teleeffekt med APS-C i forhold til fullformat, så du må ha lengre brennvidde med fullformat for å få samme bildevinkel. Og for å regne ut hvor mye lengre brennvidde du trenger kan du multiplisere brennvidden du har nå på ditt Nikon D50 med 1,5.

Så for å få samme bildevinkel med Nikon D700 som du får med 105mm og Nikon D50 må du regne ut 105*1,5 som da blir 157,5mm. Så du vil få ca. det samme med Sigma 150mm f/2.8 som med Sigma 105mm.

Med fullformat får du også tynnere dybdeskarphet, et stop tynnere. Så det du får med f/2.8 på ditt Nikon D50 må du da ha f/4 på Nikon D700 for å få like mye dypbdeskarphet. Så bildene du tok med 105mm og f/5.6 med Nikon D50, må du da ha 157,5mm og f/8 for å få det samme med Nikon D700.

Men siden f/2.8 gir like mye lys på begge (dette forandrer seg ikke ved forandring av sensorstørrelsen), så må du da forandre enten ISO eller lukkertiden for å få eksponeringen lik.


Her er en side med litt mer tekst (og noen bilder) som kanskje kan forklare det bedre :)

Det er, som AE så grundig og bra forklarer, slik at den praktiske effekten av teleobjektivene blir 1,5x så sterk med f.eks d50 sammenlignet med fullformatkameraer. Så skal du få lignende teleeffekt på en d700 som du i dag får med din 75-300 på d50, må du ha en 112-450mm.

Og den praktiske effekten av makroobjektivet blir også noe lignende: fotograferer du på nærgrensen med et makroobjektiv, blir makroeffekten-hvis det går an å kalle det noe slikt-1,5x sterkere på d50 enn på d700.

Da hørest det kanskje ut som fullformat bare gir bakdeler? Svaret er ja dersom det bare er store teleeffekter og makroeffekter som betyr noe. Det er det jo ikke. Men dersom disse to faktorene er veldig viktige for deg, kan det nesten hørest ut som fullformat ikke nødvendigvis er det optimale.

Hvis du har holdt en d7000 i hånden og synest den er for spinkel (det er betraktelig stødigere og mer solid enn d5100 og d3100!) , er det d300s som er alternativet i Nikonverdenen. Jeg har bl.a. en d300, som er nesten identisk, men uten d300s sin videomulighet. Synest d300 er et kjempekamera. Utrolig deilig og stødig, og gir generelt veldig pålitelige, gode bilder. Proffkvalitet. Jeg har det og fullformatkameraet d700. Disse er så like i utforming, og menysystem at det er en drøm å svitsje fra det ene til det andre.
Likevel: d7000 er et kamera med nyere teknologi enn d300s. Sensorbrikken er nyere, gir enkelt sagt bedre bilder i dårlig belysning, også en betydelig fordel ved kraftig telefotografering, f.eks. Da kan man skru isoverdiene noe høyere opp og fremdeles få raske lukkertider.

Så hvis du "bare" har holdt en d5100 i hendene, vil jeg anbefale å sjekke opp d7000! Selv har jeg ikke brukt det, men "alle" brukere gir det ekstatiske anbefalinger.

Innenfor rammen 6-15000 kr kan du jo selvfølgelig også skifte system... Selv er jeg en fornøyd Nikonbruker, og mener d7000 burde gjøre susen, men Pentax k5 skal visstnok være et kjempekamera også. Spesielt hvis dette med solidhet og stødighet er svært viktig for deg. Det overgår trolig d7000 her, iallfall litt. Tror japanphoto har en god pris for dette kameraet. Da har du en del tusenlapper igjen til en bra telezoom og et makroobjektiv.

Men siden Nikon d7000 og Pentax k5 er relativt like kameraer, bortsett fra at Pentax k5 er bedre værforseglet og noen mindre ulikheter, virker det unødvendig med systemskifte p.g.a. såpass små ulikheter.


Canon selvfølgelig også et alternativ.. jeg vet ærlig talt mindre om hva som er det beste innenfor Canons APS-C kameraverden. Her får noen andre råde deg, i så fall.

Bottom line: Nikon d7000. Er det for spinkelt-Nikon d300s.

Figuren til Alexander E. gir en helt grei forklaring på hvorfor man får større utsnitt med FX (Nikon D700) kontra DX (Nikon D50). Du får altså et tettere bildeutsnitt med DX kontra FX fordi DX-sensoren er fysisk mindre enn FX-sensoren. Dette innebærer en "beskjæring" av utsnittet i et DX-kamera sammenlignet med FX.

Ønsker du en mer utdypende forklaring finnes det her: http://dpanswers.com/content/tech_crop.php

For ordens skyld: Siden du allerede har et Sigma 105 mm macroobjektiv (Sigma 105 mm f/2.8 EX DG AF Macro) med Nikon F-fatning trenger du ikke bytte det ut med en tilsvarende Nikkor 105 mm (som det kan se ut som du har planer om) om du kjøper D700. Sigma 105 mm vil fungere minst like godt på D700 som det gjør på D50 (bruker det selv på både D700 og D80). Nærgrensen vil være den samme som den er i dag, men utsnittet (det du "får med") vil være videre fordi bildebrikken i D700 er fysisk større. Jeg foretrekker endog Sigma 105 mm f/2.8 EX DG AF Macro framfor Nikon Nikkor 105mm f/2.8 G ED-IF AF-S VR Micro fordi dette Nikon-objektivet har en irriterende IF-konstruksjon som får det til å endre brennvidde (og dermed utsnitt) når man man fouserer i macro-området
--
- gisle h.
"Sharpness is a bourgeois concept." HCB

Les og forstå svaret til Alexander. Svaret hans er direkte glittrende.



Mvh.
Rune Nilssen