Sant som du skriver at det er mye som er skrekkelig likt. Skulle nesten tro det var satt en mal på hvordan det sånn ca. skal se ut. Ikke det at jeg er noe bedre selv. Bildene til Terje er langt utenom det vi ser til vanlig her. Var på foredraget hos biofoto i fjor. Det er brukt mye kreativitet i bidene. Noen synes bildene var helt topp og andre synes det var labert. Jeg for min del gidder ikke å titte på bildene på dotten lenger. Det er rett og slett for kjedelig.

Akk ja, det er ikke lenge siden noen på stod jeg va ørnehater fordi jeg lurte på hensikten med å legge ut masse klisslike bilder av samme ørn på åte (på f/64), tatt av forskjellige fotografer på samme tur. Jeg skjønner godt at du ikke gidder.

Det er nok ikke enestående å få beskyldninger etter seg hvis en kommer til å si ifra at det kanskje finnes mer enn ørn....får stadig vekk "ørnemail" fra de mest innbitte, etter vinterens store ørnediskusjon- som tydeligvis ikke var velkommen.

Mvh
Svein B

Selv er jeg ikke imot å fotografere ørn og bjørn i disse kjente områdene (hos Ole-Martin og Lassi) - jeg kommer sikkert i den nærmeste tiden selv å besøke disse plassene. Derimot stiller jeg meg kritisk til hvorfor "alle" gjør de samme bildene... Hvorfor blir det slik?

Kan noe av forklaringen ligge i antall fotografer? Teknisk og kostnads utvikling av dSLR gjør at mange flere drar ut i naturen med meget bra utstyr. Antall bilder blir flere.

I tillegg har veksten av internett, spesielt med web 2.0 ført til at fotografene får en lavere terskel for å publisere bilder. Vi ser altså mange flere bilder enn før, vi ser nå de som tidligere lå i private fotoalbums, skuffer og skap.

Dermed drukner kanskje bildene du savner, i mengden til oss glade amatører.

Det kan ligge noe i dette. Ferske siffrer fra Sverige sier at antallet naturfotografer (alle kategorier fra amatør till proff) har under de 2-3 siste årene øket med 500%.

Spennende utvikling synes jeg, noe som sikkert også kommer å merkes på medlemsutviklingen i BioFoto framover.

Desto viktigere er det da kanskje at en diskusjon som denne kommer igang.

Det var vel akurat dét jeg var kritisk til også. I den perioden var det tre-fire fotografer som la ut flere bilder som tydeligvis var tatt fra samme tur, samme standplass, med samme åte og nesten samme øyeblikk. Bildene var fikk masse skryt for ørnene er selvsagt flotte, men det var ikke bra å etterlyse kreativitet.

Mitt inntrykk, som sterkt forhenværende naturfotograf og dermed utenforstående, er at sjangeren har veldig strenge uskrevne regler. Det handler om naturromantikk av samme type som malertradisjonene fra 1800-tallet. Naturen skal ikke studere eller utforskes, den skal forskjønnes. Maktmiddelet er uhyre enkelt, tar man ikke bilder innenfor de vedtatte rammene er man ikke naturfotograf, og kan støtes ut av det gode selskap.

OK, dette var satt på spissen, men for min del nekter jeg å definere meg som naturfotograf, selv når jeg tar bilder av naturen, fordi jeg oppfatter at det som begrensende.

Derimot gjør jeg det på en annen måte; jo mer "begrenset" naturfotografi kan oppleves, desto mer kaller jeg meg for naturfotograf. Jeg kan tenke feil, men jeg tror det gjør større nytte i lengden. Både for naturfotografiet men også for meg, og det syn andre har til mine bilder. :)

Hehe, med meg er det motsatt: Jeg nekter å IKKE defineres som naturfotograf. Nettopp fordi jeg finner mye av min inspirasjon i naturen.

Jeg synes det greier seg med "fotograf", siden det strengt tatt ikke spiller noen stor rolle hva jeg tar bilder av.

Jeg har ikke noe mål med å kaste stein i et glasshus. Mer å kunne få igang en interessant diskusjon der vi försøker å finne noen svar på hva som har skjedd.

Det er en ren misforståelse at det emnet tar opp først og fremst skulle gjelde FOTOdotNO. Noe slikt kan ikke på noen måte sluttes fra startinnlegget.

MVH CA

Ettersom foto.no er det (eller et av de) meste populære stedet for fotografer i Norge, er det da ikke rimelig å anta at det tegner seg et slags tversnitt av Norske fotogrfaer - også naturfotografer?

Nei, det er nok neppe tilfelle. Norge har mange dyktige naturfotografer som ikke viser bilder her eller bare gjør det unntaksvis.

MVH CA

Ja det er nok sant. Eksempelvis så har trådstarteren bare lagt ut 19 fotografier på dette nettstedet. Jeg vet ikke grunnen til det.

Men de spørsmålene som Terje stiller er høyst relevant.

John

Målet er vel ikke å så mange bilder som mulig på foto.no
Jeg har totalt hatt flere, men har valgt å plukke bort bilder etterhvert. Bilder som ikke har blitt kommenterte over lang tid har jeg plukket bort.

At jeg ikke har vært så aktiv på foto.no handler om tre årsaker; dels min egen tid, dels diskusjonene under bildene men også diskusjonene i forumen.

Jeg er en fotograf som synes det er forferdelig kjedelig med teknikk; ikke teknikk i forbindelse med fotograferingsløsninger - men den teknikk som bare handler om utstyret i seg.

Min slutning er ikke trukket fra foto.no - det handler om tendenser fra ulike retninger som jeg skrev i innledningen. Men jeg velger å forsøke med en diskusjon på foto.no da det er den største samlingsplassen for norske fotografer.

Tror du treffer en av spikerne på hodet! :)

Jeg kunne ikke å skrevet det bedre selv. Jeg mistenker faktisk det samme. :)

Å ja, du har nok bare så alt for rett.

Det eneste man kan si til eget forsvar er vel bare at det er så greit å gripe til de lettvinte løsningene og så ugreit å legge bort de dårlige vanene.

MVH CA

Det kanskje er slik Carsten. :))

Jeg må si jeg stusser litt over att dere konkluderer med att,dessv har naturfoto er blitt en "allemannshobby"...

Jeg trodde det var var veldig hyggelig att flere oppdager hvor flott er og vere ute i naturen og ta bilder?

Eller hva er problemet?att det ikke lenger er forbeholdt en klikk,og få fotografere i den Norske natur..

Jeg ser ikke noe forskjell fra naturfoto, fuglefoto etc det flommer over av det samme..det kaller jeg mangfold.. og der som i alt annet,er mye bra og mye dårlig..

Jeg er blir glad for hvert menneske jeg møter i naturen kamera..de fleste har ikke ambisjoner om noe annet en og kose seg og ta så bra bilder som mulig..

Og det er nettsteder som dette..som åpent ber alle om og sende inn bilder,uansett ferdighetsnivå... og det kjempe fint.og det kommer bare til øke..og med det,øker også prosenten av de såkalte høydarna..

Men de blir vel flere om beinet self...;-) Mvh Dysa

Selv har jeg aldri hatt problemer med at det blir flere og flere naturfotografer. Jeg skulle juble om BioFoto hadde 50 000 medlemmer bare i Norge, at bladet Naturfotografen hadde et opplag på 25 000 og at det kom ut minst 50 bøker fra norske naturfotografer hvert eneste år.

Derimot ønsker jeg mer mangfold og variasjon. Selv om det ikke hadde blitt slik, så hadde det kanskje ikke vært så interessant med 50 000 helt like naturfotografer...

Jeg vil gjerne ha veldig mange naturfotografer; men også stor variasjon av stiler, teknikker, motiv, tolkninger mm. Jeg kjemper MOT det endimensjonale. :)

Oki.. det var godt og høre fra sann naturfotograf;-)men det er jo helt klart som du også sier, dvs ønsker mer mangfoldt flere tekinkker etc etc..

Det gjelder vel innen fleste grener av det som ligger under paraplyen det står foto på..;-)

Men jeg tror nok for og få fort gang på det du/vi ønsker mer av,er vi nok veldig avhengi av att,du og de andre som virkelig behersker grenen naturfoto..er med og prøver og stimulere til litt annerledes tenkeing innen naturfoto,nå har jo du worckshops da..tror det er sånt som må til skal man virkelig se gode naturbilder etterhvert..noe jeg er sikkert vil komme,sammen med alle de ikke sååå intr bildene hehe..men tror ikke vi slipper de uansett gitt..;-)

Jeg har ingenting imot de tradisjonelle naturbildene; jeg elsker jo naturen som alle andre. Derimot bil jeg ikke sovne på en naturfotofestival, gå gjennom en utstillingshall med naturbilder på fem sekunder - eller lete ihjel meg på en bokhandel etter en bok jeg vil kjøpe.

Om alt er tradisjonelt så kanskje naturfotografiet kommer å få mindre mulighet til å påvirke i hele sin bredde. Naturen behøver virkelig oss naturfotografer for at "andre" skal forstå betydelsen av att naturen behøver bevares og beskyttes.

Men da må vi også nå ut i større bredde. Det er min tanke.

Hvis du hadde sitert hele setningen så ville du også skjønt at "allemannshobby" (som er satt i hermetegn) ikke var det som ble nevnt som problemet- derimot følgene som nevnes etterpå. Jeg synes det er prisverdig at Terje tar opp tråden, og at det er kommet mange gode og saklige innlegg i diskusjonen. At slike diskusjoner her alltid ender opp med at noen skal "skyte budbringeren", med påstander som dine- om at intensjonen om å mene noe om dette grunner i misunnelse eller frykt for konkurranse osv, er desverre en av hovedgrunnene til at jeg ikke har så stor vilje til å delta i en diskusjon om dette temaet i noen videre utstrekning her på FOTOdotNO. Så mye engasjerer jeg meg ikke i FOTOdotNO lengre desverre.

Lykke til videre, måtte diskusjonen gå varm og god, og gi noen Norske Naturfotografer noen nye ideer, åpne noen øyne for at en kan BÅDE hygge seg ute, være kreativ- og samtidig utfordre egne og andres tanker gjennom bilder. Så får de som slett ikke vil dette også få lov til det, selvfølgelig.

Mvh
Svein B

Vet ikke om det var til meg dette svaret var ment? men tror kansje det

Men du åpener setning vitterlig slik...Jeg synes desverre å se at vi er inne i en periode der naturfoto er blitt en "allemannshobby..

Det jeg stusset på var att du skrev.desverre,for i mine øyne blir den setningen negativt ladet..eller hva er det du mener med det?

Du er dårlig til og tålke det jeg skriver.. eller hvor fant du,,misunnelese konkuranse ovs?..

Og jeg er synes jo denne Terje har startet en kjempe fin og nyttig tråd her jeg da..men jeg må vel kunne spørre hva du mener,når du utaler deg som du gjør..

Og her er hele setningen: Jeg synes desverre å se at vi er inne i en periode der naturfoto er blitt en "allemannshobby" der vi i stedet for å inspirere hverandre, roser hverandre til å være storfornøyde med middelmådigheter, og går i gåsegang til de samme motivene, noe som også vises i bildeutvalget generelt. Om det er slik vet jeg selvfølgelig ikke sikkert- men jeg sitter med den følelsen.

Ja, det åpnes med desverre- og merk deg at det er ikke en gang komma bak "allemannshobby" så ikke stopp opp der..

Ut over det gidder jeg ikke drive kverulering over mine og dine ordvalg Tom. Kanskje er jeg dårlig til å tolke det du skriver- det beklager jeg selvfølgelig. Noen stillingskrig rundt ditt innlegg tjener uansett ikke diskusjonen.

Mvh
Svein B

Oki den er grei..;-)

Dette har iallfall absolutt ingenting å gjøre med mitt innlegg. Man kunne ønske seg at innlegg ble plassert litt mindre i hytt og vær her på forumet.

Nei da,CA det har det ikke,det med og plasere innlegg riktig,er viktig men ikke alltid så lett synes jeg...

Nei, det blir verre med åra...

Hehe..ja mye som blir verre med åra egentlig..;

Om det nå er slik (jeg tror du har rett) - så kan det vel være bra om det blir diskutert her på foto.no og kanskje også i naturfotomiljøet generelt. Kanskje noe å diskutere også på møtene i BioFoto. :)

At man skal kalle seg noe annet en naturfotograf for å ungå å havne i en eller annen bås føler jeg stigmatiserer naturfotografiet i enda større grad. Jeg kaller meg naturfotograf fordi det er naturen som inspirerer meg til å skape bilder, det kan være stillheten, kulden, eller det storslåtte. Det er bare opp til meg å gjengi dette i mine bilder, det er opp til meg å formidle dette til betrakteren, slik at den som ser mine bilder kjenner noe av det samme. Og om de skulle føle noe annet, ja så taler bildet mitt flere språk.

Bjarne skriver at han til nød tar noen vakre klassiske bilder da han må ha noe å leve av, vel jeg elsker å stå mitt i et vakkert landskap, kjenne vinden i håret, og samtidig se hvordan lyset endrer landskapets karakter. Det bor nok en naturromantiker inne i meg, for når jeg så får bildene opp på storskjerm så koser jeg meg.


Jeg føler ikke at naturfotografiet må følge bestemte regler, tvert i mot ser jeg stor takhøyde i naturfotografmiljøet. Eksempelvis lar naturfotografer seg inspirere av Terje Hellesø sine bilder, de som har vert på Terje Hellesø sine fotokurser begynner å ta kamera med ut for å finne sin historie, ikke for å kopiere andre.

Det er det som etterlyses, flere fotografer som bruker sin stemme i bildene, det er ikke noe i veien for å gjøre begge deler. Både det klassiske vakre og bilder med en dypere historie, bilder som består av flere lag.

Det er nok lett for å bli slik at man begynner å se etter feil i andre sine bilder. Det er jo det mange er opplært til, er bildet teknisk riktig, sitter komposisjonen osv. Isteden for å se etter fotografens stemme, har fotografen noe å fortelle, noe å formidle.

Naturfotograf Kai Jensen

Kai, du tolker meg nok litt for bokstavlig når du sier det er av nød jeg lager vakre bilder. Selvsagt gjør jeg det fordi jeg liker det. Elsker det for å bruke dine ord. Det er herlig å være ute en fin kveld å fotografere solnedgangen. Jeg er glad i klisjeer jeg, benytter dem gjerne jeg. Og jeg vet at mange bare avfeier meg som “kalenderfotograf” fordi jeg jobber så mye med vakre klassiske bilder. Akkurat det er ikke så farlig, jeg føler meg trygg på det jeg gjør. Men, det er ikke de “klassiske” bildene som er utfordrende. Det er ikke de bildene som utfordrer mitt bildsyn og bringer det vidare. De bildene utfordrer eventuellt bare de som er negative klisjeer. Når det er sagt så må det også sies at de bildene er mer salgbare enn de litt mer spesielle bildene.

Som jeg ser det er det minst to måter å utvikle seg på som naturfotograf (og utallige nyanser). Man kan fotografere nye arter nye situasjoner med sine favorittarter, nye lokasjoner osv. Det kan være spennende, givende og inspirerende for den enkelte fotograf. Men, det utvikler ikke fotografiet som sådan. Heller ikke naturfotografiet. Det er de samme bilde som gjøres på en annen måte.
Den andre måte er å nå vidare som fotograf. Lage nye bilder. Skal man nå videre som fotograf er det viktig å utfordre sitt bildsyn. Lage annerledes bilder men på sine egne premisser. Her klarer ikke mange å skille mellom inspirasjon og kopiering. Man skal gjerne la seg inspirere av andres bilder, og så gå ut å lage noe helt annet. Den som ender opp i kopiering av andres annerledes bilder stagnerer i sin utvikning.

Når jeg sier at jeg ikke vil kalles naturfotograf så føler jeg ikke at det stigmatiserer naturfotografiet. Tvert om, det utfordrer naturfotografiet. Jeg (og mange andre) vil sprenge rammen begrepet naturfotograf gir meg. Kommer vi videre så er ballen hos de som står igjen. Enten kan man velge å være konservativ og si at det ikke er naturfotografi, eller så kan man være inkluderende, føre begrepet videre og gi det en ny dimension. Det er vel nettopp det Terje etterlyser i sitt innlegg. Eller…?

Dessuten liker jeg ikke begrepet “å ta bilder”, og prøver å unngå det. Hva i all verden er det man “tar”. Ingenting! Man fotograferer - eller lager bilder. ;)

Interessante tanker Bjarne. Både Pål Hermansen og Rolf Sørensen har også valgt å ikke kalle seg for naturfotografer. For å kunne stå friere i hva de vil fotografere - og ikke minst på hvilken måte de vil fotografere.

Da kan man jo også si at det er på høy tid at vi har en diskusjon som denne - før naturfoto blir enda mer "gjerdet inn". Det er jo ikke alle som har den direkte styrken å kunne rive seg løs. For mange vil det være til større nytte å føre diskusjonen i naturfotomiljøet - og kanskje la mye av diskusjonene ikke bli for isolert mot naturfoto.

Hva kan vi gjøre i naturfotomiljøet for å belyse bildene der fotografen bruker sin egen stemme? Hvilke foredrag skal vi ha, hvilke bildediskusjoner skal vi etterlyse? Hvordan kan vi komme til det punktet at den høyeste premien også gis til de personlige bildene?

Takk Kai og Bjarne for meget fine og utviklende innlegg! :)

Dere får gjerne komme til min blogg og gi en stemme på hvilke naturfotografer dere synes er de beste i Norden.

http://terjehelleso.wordpress.com/2009/05/20/utmaning-nor...otografer/

Er interessant å se hva som verdisettes idag og hvilken smak som dominerer i nordisk naturfoto.

Det er flott at du engasjerer deg her Terje, en ting man kan gjøre er å tenke seg om både to og tre ganger føre man kommenterer et bilde. Vi hadde for litt tid tilbake en foredragsholder i BioFoto, han skulle kommentere deltagernes bilder, etter 10 utsagn som "dette var så flott at jeg kunne hatt det på veggen" ble det kommentert tørt fra sidelinjen, hvor stor vegg har du?

Dette er bare ment for å illustrere litt av dagens problem, man pakker in ordene med bomull og er redd for å komme med en dypere og mer gjenomtenkt tilbakemelding til fotografen. Jeg sier ikke at det er enkelt, men dette er nok noe alle bør tenke på.

Så har vi de vanlige frasene som at fotografen skulle ha stått litt mer til venstre eller høyre, bildet burte ha vert skarpere, fotografen skulle ha gått nærmere osv. Dette er nemlig fasiten på hva fotografen skulle gjort. Og når så fotografen får opplest og vedtatt dette nok ganger, så kan vi være helt sikre på at han gjør det rette neste gang.

Da kan vi gi han et klapp på skulderen og si, dyktig!

Jeg har aldri tenkt over at det skulle være noe negativt over det å kalle seg "Naturfotograf". Men jeg leser med intresse det som skrives.

Men husk at uansett hva dere skulle finne på å kalle dere så har jeg enerett på å bruke "SKJÆREFOTOGRAF"

John
Skjærefotograf

Generell karakeristikk, javisst! Det forstår jeg, men jeg har også gjort det bevisst for å kunne få igang en diskusjon. Selvfølgelig finnes det flere spennende og nyskapende naturfotografer i Norge idag, men mange av disse arbeider i det stille - eller har ikke fått den oppmerksomhet de fortjener.

Å løfte opp problemet til overflaten kan kanskje forandre utgangspunktet for disse?

Noe av "hemmeligheten" ligger da kanskje i at redaktører, kuratorer og andre med sterk påvirkning på utvalget vi presenteres for blir mer beviste og tør å utfordre. Altfor ofte ser vi at det trygge vinner frem. Det som er gjort før. Det som ikke evner å få annet enn anerkjennende "meget pent" fra de store massene. En annen påtagelig ting med naturfoto er hausingen av bilder av sjeldne arter, som ofte kan være dørgende kjedelige, og fokusen på "vanskelighetsgrad". Blir et bilde interessant fordi det er en sjelden art som er avbildet? Tja, i dokumentarisk sammenheng - selvsagt, som fotografi - neppe. Blir et bilde bedre fordi det er vanskelig å lage (svale i flukt eller lignende...)? Nei, egentlig ikke. Med andre ord vektlegges andre ting enn bildets egenverdi, og det bringer oss i gal retning.

Mvh
Kjell S

her er jeg helt enig med deg
alikvel så må en ikke glemme at vi er naturfotografer,iallefall er jeg det
og en sjelden art vil alltid for meg være en bonus
rent bildemessigt så har det ikke så mye å si,men litt har det nok å si,hvis naturinteressen er litt over normalen
jeg tror at grunnen til at vi ikke ser mer kreativitet og mangfold blant naturfotografer flest er pga at det ikke blir verdsatt nok
tar du et "vanlig" bilde av en blåmeis,eller kongeørn så er det halleluja
men prøver en å gå litt sine egne veier med litt alternative bilder,så blir oppslutninga lik null
en fotograferer ikke utelukkende for å få klapp på skuldra ,men hvis ingen tilsynelatende verdsetter arbeidet ditt,så er sjangsene mye større for å legge kreativiteten på hylla,og bli med i fuglerpåpinnestiftelsen,med minst 20 kommentarer som garanti per bilde
jeg kommer nok til å prøve å gå litt mine egne veier og finne min egen bildestil,men mesteparten av bildene mine kommer nok alikevel til å være ganske like på andre fotografers bilder
en bør jo ikke gjøre alt annerledes,bare fordi at alt skal være annerledes for en hvær pris
mvh anders

Ser sånn ut... Kanskje var temaet for omfattende til at det fenget, kanskje er det debattert i så rikt mon at det er "utdebattert?

Mvh
Kjell S

Eller att det var lite og krangle om i denn tråden kanjse..;-) ha en flott pins helg alle sammen.. Mvh Dysa

Utdebattert, tja, men dette er et meget omfattende og også ganske vanskelig tema dersom man skal komme med noe annet enn selvfølgeligheter. Ganske mye fornuftig er sagt allerede, jeg er ikke så sikker på hva som kan bringe debatten - eller kanskje først og fremst praksisen - videre.

For egen del trenger jeg iallfall noe mer tid.

MVH CA

Kanskje, men for meg lever den videre - bilde nr. 461418

Takk for den fine dedikeringen Erlend! :)

Her ble det merkelig mye om krumme nebb.

Det er kanskje slikt som dette bilde nr. 481713 det siktes?

MVH CA

Vi skjønner da godt hva det siktes til - alle de hundrevis...tusenvis av bilder med ørn og høsehauk på åte, stupende havørn mot sild som den mates med - på samme sted til samme tid hver dag, naturfotografene kommer i flokk og følge og fyrer av alle Mark-ene sine med minst 12 bilder i sekundet og er simpelthen pokka NØDT til å få - et alldeles sylskarpt bilde som er virkelig VANSKELIG å få til - for den moderne naturfotograf...
Det myldrer av dem, det ene bildet sylskarpere enn det andre, man kan forgape seg totalt i å telle fjærfjonene rundt nebbrota og studere speilbildet i øyet - men om det gode fotografier som klarer å fylle ut og lage et BILDE - helt ut i kantene, det er bare noe kverrulanter og dilletanter som ikke har skjønt POENGET er optatt av....;)

..og etterpå skal det nødvendigvis photshoppes og sminkes så det blir så glatt og superskarpt og perfekt at man skulle tro det kom fra en MAKUP-artist..;).;)
..og nesten er til å spy av..:(

Men i stedet for å besvære seg over de grusomheter andre driver med, hadde det faktisk vært ganske så overbevisende om du rett og slett ville legge ut bilder som virkelig viser hvordan god naturfoto skal gjøres (altså slik at ingen f.eks. får kvalmefornemmelser)?

MVH CA

Rovfuglene i Norge har gode tider, skjønner jeg. Det må jo ligge fotografer klare med mat rundt overalt i landet, om jeg forstår deg rett, Erland.
Men siden jeg fra barnsben av har matet ørna med fisk, uten å ta bilder av den, tør jeg ikke begynne med det nå. Kanskje du kunne være så snill å vise meg et par eksempler på gode naturfoto, hva det egentlig er? Og i det samme, kanskje, beskrive hvordan et virkelig godt naturfoto bygges opp, uten kvalme og "makup"?
Og hvor går grensen for mating? Her hvor jeg bor er det utrolig mye elg, som beiter på innmarka. Siden den er dyrket,er det da åtefoto om jegtar bilder av elgen, eller kan det passere som naturfoto?
Vennligst
Jostein E.

Men vil det ikke være en god idé selv å bære frem slike tanker (det som "mangler") i billedspråk fremfor å oppfordre andre til å gjøre det?

MVH CA

Ja.

Man skal være forsiktig med selv å mene forsiktig ;-) for da må man gå forann med et godt eksempel. Men så er det da slik at jeg ikke er på et nivå som gjør at bilder får noe oppmerksomhet fordi de ikke er gode nok. Men selv da må vi får lov til å synese litt, om ikke annet enn som tilskuere og hva vi ønsker å se..

Meningen med mitt innlegg var å peke på at det kanskje er en grunn til at slikt blir etterlyst, for noen enkel oppgave er det ikke. Litt enklere å etterlyse, for å si det slik.

MVH CA

Holder med deg Alf!
Jeg lurer på hvorfor man diskuterer om krumme nebb og klør. Synes ikke det er feil å fotografere hverken ørn eller hauk. Men hvorfor ser nesten alle bildene like ut?

Er det så at mange ikke har noe annet å fortelle enn å bevise en form for dyktighet? Hva med bildespråket? Kjenner man til det? Eller er bilder bare bilder?

Magnar, jeg har et spørsmål til deg: Jeg har et inntrykk av at man på død og liv må "strekke seg ut over tvangsmessige komposisjonsskjemaer og klisjefylte motiver". Hvorfor det? Er det et mål i seg selv å ta avbildninger av noe som ikke egentlig er slik, ved å fotografere naturen slik den ikke er? Og jeg lurer på om det "smale" publikum har mere tyngde bak sine bildevrderinger enn oss i den gemene hop, som er svake for elg i solnedgang, midnattsol, ørn og hønsehauk?
Og så lurer jeg på hva det EGENTLIG er som er galt med naturfoto som det er i dag? Hva må forandres? Mange mener noe, men jeg ser ingen som kan konkret fortelle Jostein hvor skoen trykker.
Dette ble visst mange spørsmål..

Vennligst
Jostein E. (Nasjonalromantiker)

Kanskje et innspill fra en ganske middelmådig amatør uten tung kunstnerisk legning kan svare litt på det spørsmålet? Bare husk at jeg uttaler meg kun som potensiell kunde, hjemmehørende i den gemene hop av kitsch-elskende nasjonalromantikere. De naturbilene jeg tar sjøl er tross alt klisjéer som heller mot gråtende elg i solnedgang.

Jeg har lest denne tråden med stor interesse, og på en eller annen måte har jeg vært litt enig med trådstarter. Det blir liksom en ensretting. Man har sett bildet før, på en måte. Og da mister bildene sin tiltrekning og inspirasjon for meg. Jeg er ekstremt fan av Kåre Kivijärvi. Han var kanskje ingen naturfotograf, men du verden for noen naturbilder han tok. De bildene har en magisk nerve. En som for meg gir litt av den samme følelsen er Arnt Sneve. Noen av hans bilder gir meg mye mer enn "krumme nebb og friserte fjær"-genren, selv om jeg ikke engang når opp til _det_ nivået med mine egne bilder.

Sånn sett har diskusjonen vært av stor nytte for meg ihvertfall, for bl.a. gjennom trådstarters web-avstemning (det var vel lenket til den et sted lenger opp i tråden) har jeg oppdaget naturfotografer som utfordrer det ensidig nasjonalromantiske og gir meg impulser til å se naturen vår med nye øyne. Og det er nyttig.

Jeg er jo en så til de grader amatør rent fotomessig selv,samt hjemmehørende i samme gemene hop, så kanskje vi snakker samme språk?

Jo, du har mye rett i det du sier. Mye av nærstudiene av diverse motiv er kanskje mest en demonstrasjon av behersket teknikk. Og det meste har man sett før av bilder. Likevel klarer jeg ikke helt å se for meg hva som kan forandres så mye med naturfoto. Natur er vakkert, punktum! (eehh..utropstegn)
Da må nødvendigvis bilder av natur bli vakre, såfremt de er av teknisk god standard?

Vennligst
Jostein E.

Noko av det som manglar er fleire bilder som kan provosere, setje i gang debatt. Både innanfor i miljøet og utanfor. Når det fyrst vert ein debatt, kjem det ofte nokon svar også, ikkje nødvendigvis det svaret ein ynskjer, men...

Eg veit ikkje om dette var svar på noko av det du lurte på.

"Noko av det som manglar er fleire bilder som kan provosere, setje i gang debatt. Både innanfor i miljøet og utanfor. Når det fyrst vert ein debatt, kjem det ofte nokon svar også, ikkje nødvendigvis det svaret ein ynskjer, men..."

Jeg er enig i at det godt kunne vært flere bilder av den typen du etterlyser, men må vi nødvendigvis ha i bakhodet at vi helst må provosere eller være nyskapende når vi går ut for å ta bilder? Hvor blir det av den spontane gleden ved å fotografere hvis vi alltid føler at vi må ha en høyereliggende agenda som drivkraft?
Ære være dem som i større eller mindre grad evner å gå nye veier, og vi trenger nok alle påminnelser om ikke å stivne for mye til i vante forestillinger, men jeg synes ikke "den store gemene hop av naturfoto-entusiaster" fortjener å bli møtt med gledesdrepende krav til samfunnsdebatt hver gang villmarken kaller dem ut.

Selv har jeg aldri fotografert elg i solnedgang eller (bj)ørn på åte, men uansett hvor mange som har gjort dette før, skulle jeg gjerne gjort det selv også. Noen av oss er nemlig slik skapt at det er selve naturopplevelsen der og da som er det essentielle, og gleden ved å fange motivet på brikken blir bare rein bonus oppi det hele...

Det med å provosere får vera opp til kvar enkel.

Det hjelper heller ikkje så mykje å lage nyskapande bilder dersom ingen redaktør vil trykke dei. Men dersom (når!) redaktører vert lei ørnebilder og bjørn på åte, og sluttar å trykke slike, så har naturfotografiet alt endra seg. Og dette utan at så mange fotografar treng endre seg så mykje, for eg reknar med at det er eit fåtal som bare har bilder av stupande ørn og bjørn på åte. Og denne endringa trur eg at ein kan sjå allereie.

Når det gjeld å prøve å lage bilder som ikkje er laga før, så er det ei utfordring som dei fleste bør ha glede av. Eg har det i alle fall. Det er heller ikkje så vanskeleg. Det som er vanskeleg, er å få til bilder som er verdt å vise til andre.

Jeg synes du er inne på noe viktig her. Min ambisjon med fotograferingen min er fotografiet som en illustrasjon til et godt minne. Naturopplevelser, reiser, familie, you name it. Selvsagt ønsker jeg å gjøre disse illustrasjonene så gode som mulig, sånn teknisk og billedmessig sett, men et bilde uten kontakt med egen tankeverden eller egen erfaring må være billedmessig ekstremt godt for å skape en resonans hos meg. Jeg er ikke så dyktig at jeg klarer å lage så gode bilder, og dermed må bildene mine være forankret i mine egne erfaringer eller opplevelser for at de skal kunne leve lenge på veggen.

Dermed skapes også et marked for kitsch-naturfotoet, for når jeg har opplevd en nydelig solnedgang er ihvertfall jeg en "sucker" for solnedgangsbilder som ligner det jeg selv har opplevd. Jon Østeng Hovs kaffekjele-over-bål-bilder er etter min mening et annet godt eksempel på nettopp dette.

Asle, i forhold til miljødebatten er det nok viktig å vise ting slik de er. Men hvordan skal man formidle tap av artsmangfold, f.eks., via foto? Forurensning er jo greit å formidle, men få vil være interessert i bilder av dritt og skrap omkring, tror jeg. Jeg ser daglig akkurat det, gode tips om hvordan det skal formidles mottas med takk!

Jeg har forøvrig forlengst også sluttet med å se i slike bøker og blad. Det er sett før, men jeg kommer nok tilbake i leserskaren efter en lang pause. Det trenges kanskje mere enn forandring?

Og til slutt lurer jeg på om du har noen formening om hvordan et naturfoto skal provosere og skape debatt? Og hva i all verden er det for ønske? Skal ikke slikt nytes? MÅ man provosere? Og med debatter er det vel som naturfoto, det meste er debattert fra før, og er gådd over til klisjeer..


Vennligst
Jostein E.

Når noko går over i klisjear, er det vel på grunn av at utviklinga har stoppa opp. Kall det gjerne å skape nye klisjear.

Nå har jeg hatt to søppelbilder liggende på f22 en ukes tid, under kategorien natur.
Som jeg på forhånd var klar over ble å skje, er bildene forbigått i stillhet.
Joda, jeg er klar over tekniske feil og mangler på bildene,og at de er kjedelige, men motivene var ment som et sykt pust til naturfotodebatten. Og det er vel kanskje en bekreftelse på at det er mere populært med stupende ørn og spisende bjørn, enn med forurensning og søppel, som vi tidligere har vært inne på.

Vennligst
Jostein E.

Nei, det du selv kaller søppelbilder er noe alle fotografer lager fra tid til annen, og de går vel som oftest i søpla (=the bitbucket) sånn temmelig omgående. At det lages slikt, og at det forbigås i (høflig) taushet gir nok ikke grunnlag for særlig mange slutninger i noen retning.

At bilder av søppel som motiv kan gi opphav til noe av billedmessig verdi er en sak for seg.

NVH CA

Svar til Jostein Eilertsen: Det er bare å gå raskt gjennom fotografiets historie, så vil man se at synet på estetikk har forandret seg veldig mye. Man kan jo gjøre som før, men hvor blir det av fornyelsen da? I denne tråden ble jo nettopp fornyelse etterlyst.

Hva er galt med tidligere estetikk? Ingen verdens ting. Den holder fortsatt -- men fotografiet er også mye mer enn velbalanserte komposisjoner.

Det er ikke bare i fotografiet historie synet på estetikk har forandret seg. Dette er slik jeg ser det en kontinuerlig prosess ethvert samfunn går gjennom.

Og bra er det, men å prøve å fremprovosere forandringer tror jeg bærer galt avgårde. Om de hundrede år er ikke bare allting glemt, men også svært forandret.

Vennligst
Jostein E.

Det er nok flere grunner til det.

En er ganske enkelt at mange mennesker er nysgjerrige og gjerne vil lære/oppleve noe nytt. Derfor blir de lei av de evige gjentagelsene.

En annen ting er at mange, deriblant meg, ikke er enige i at naturen er slik den fremstilles i de tradisjonelle naturbildene. Det er et syn på naturen som, ihvertfall etter min mening, ble moderne etter at datidens rikfolk slapp og forholde seg til naturen til daglig og dermed kunne lage et romantisert bilde av den. Malere som bekrefetet dette ble selvsagt populære. De nasjonalromantiske bildene viser IKKE hvordan naturen er, bare hvordan vi skulle ønske den var, der vi sitter trygt forvart i et overbeskyttet hjem.

Jeg her noen bilder av hvordan jeg opplevde teltur i liten storm i fjellet en påske. De bildene vinner ikke konkurranser...

En tredje ting er ganske enkelt at mange fotografer ønsker å skape seg et eget uttrykk, noe som er gjenkjennelig, og de strenge reglene for tradisjonelt naturfotografi gir veldig dårlige muligheter til det.
Blir det for stygt eller abstrakt avfeies det ganske fort som: "kunst" ikke naturfotografi.

Jeg har da sett en del bilder her inne av dårlig vær. Det siste populære er tåkebilder, noe som knapt kan kalles hverken romatisk eller vakkert.

De nasjonalromantiske bilden viser hvordan naturen KAN være, Dag. Jeg både har, og har sett drøssevis av bilder av solnedgang, soloppgang, godt vær, samt både elg og ørn. Og du burde da vite hvor vakkert det kan være?

Apropos storm og teltur, en NordNorsk poet skrev: Selv naturens vrede bær skjønnhet i sæ, et eget pulseranes liv..bakom den spreng drømmen om det som va i går..

Og hvis alle skulle skape seg et gjenkjennelig utrykk, så mange det er som nå kaller seg fotografer..jeg sier ikke mere.

Stygt og abstrakt, det minner meg om da Onkel Skrue fant familiens glemte tartan på et slott i Skottland. Han begynte å male den på lerret, og ga maleriene uforståelige navn. Han kalte det abstrakt kunst, og tjente selvsagt millioner. Moralen? At abstrakt kunst og foto er tull, for folk som påberoper seg evner til å se skjulte budskap i ting jeg ikke evner å fatte.

Vennligst
Jostein E.

jeg også synes at det er alt for mange like bilder ute å går i naturfotomiljøet
men er det ikke like greit at dem av oss som ikke er fornøyd med mangfoldet
heller bruker mer energi på å gjøre noe med dette selv,istedenfor å hakke på dem som ikke bryr seg så mye om det kunstneriske,og nyskapende?
mvh anders

"Det jeg ikke forstår, er bare tull" ... skal man få et overblikk over fotografiets og bildets plass i samfunnet, må man også ta seg bryet med å lese seg opp på foto- og kunsthistorie.

At noen fotografer ønsker å bringe bildeuttrykket videre enn den bredt aksepterte normen, gjør da ikke bildene som befinner seg innenfor normen dårligere! Derimot gir en slik utforsking mulighet til å oppdage at bilder kan romme mer enn hva man først trodde. Det er bl.a. gjennombruddene i denne utforskingen som beskrives i foto- og kunsthistorien.

Det er opp til hver enkelt å avgjøre hvilket bilde-univers man vil holde seg innenfor. Selv ønsker jeg å finne ut hva som befinner seg utenfor mitt eget bilde-univers, samtidig som jeg lærer mitt univers bedre å kjenne.

Men nettopp det at noen prøver å gjøre noe annet indikerer for mange at det de driver med, det de forstår, er dårlig. Dermed får du en motreaksjon: "Det jeg ikke forstår, forakter jeg."

Du ser det av og til på bildekritikken når folk uten begrunnelse skriver at noe er "keiserens nye klær", "nerdete", "bedrevitende" eller lignende. Det er så inngrodd at man bare trenger å påpeke at noe ikke følger normene, så har man rett. Man kan ikke latterliggjøre mye ustraffet i vårt likhetssamfunn, unntatt det som er annerledes på en måte man ikke forstår, det som viser at det finnes forskjeller.

Helst skal vi jo ta de samme bildene, bare at noen er skarpere enn de andre.

Så det er sagt, og klargjort for alle: Jeg er av den sterke oppfatning at alle må få mene akkurat hva pokker de vil. Likhetsamfunnet, som du så trffende kaller det, er jeg imot. Om folk vil lage annerledes naturbilder, ja, så gjerne for meg! Men da må da vi som liker det tradisjonelle få lov å like det vi liker i fred? Og ikke bli sett ned på av såkalte nytenkere og opprørere mot det etablerte?

Og det er så mye, Dag, jeg ikke forstår.
Blant annet at det er så mange som skriker om forandring, men ingen gjør noe med det, eller kan fortelle den store, skallede mann som kaller seg Jostein E hva han skal jrøre for å lage bilder av naturen som skiller seg ut fra det etablerte nasjonalromanterisme.


Vennligst
Jostein E.

Jeg for min del ser ikke noe poeng i at man nødvendigvis skal være nyskapende, det lages mye rart og heller intetsigende ut fra den tankegangen.
Fotografen er en bildeskaper, og må tenke på hele bildet i stedet for på bare motivet. Samme hvilken sjanger man holder på med tar man på seg oppgaven å fylle hele bildet helt ut hver gang man trykker på utløseren. Gjør vi ikke dette selv, havner det noe der uansett - og det hjelper ikke hvor skarpt og perfekt og "sminket" hovedmotivet er, hvis det bare er et hovedmotiv, da blir det en avbilding, og tilfeldighetene avgjør om betrakteren opplever det som et bilde - en helhet som står på egne ben og som tåler å bli sett på ofte og mye.

Jeg ser dette slik at den største utfordingen alle naturfotografer kan ta opp, er å nettopp jobbe med klisjeene, elgen i solnedgangen osv., og gjøre det man kan for gi disse klisjeene et innhold. Klarer man det, har man virkelig oppnådd noe.

Ethvert bildes egentlige kvalitet kommer for en dag av seg selv om man lar det henge på veggen et sted der man ikke kan unngå å se det ofte og mye. Er det et virkelig godt fotografi blir det hengende, det modnes og blir bedre og bedre over tid. Er det bare en avbilding får man gjerne lyst til å ta det ned igjen etter en stund, eller gi det en mer bortgjemt plass.

Tror de fleste fotografer, kanskje alle, skal være mer enn fornøyd om man klarer å få til et slikt virkelig gjennomført godt foto i året, kanskje et par-tre stykker i løpet av et helt liv som naturfotograf. Altå et virkelig bra BILDE, og da er det egentlig likegyldig om det inneholder en sylskarp ørn eller en litt utskarp gråspurv...

Det nyskapende må nødvendigvis framstå som rart og heller intetsigende, fordi det representerer det ukjente, det som ikke har vært gjort før. Så vil historien vise hva som har substans, og hva som var blindveier.

Mange gjør noe med det, eller prøver, men de blir ganske ofte ledd av. Det er en del av risikoen, for hvis du skal prøve på noe nytt vil du sannsynligvis feile mer enn du lykkes. Det er en risikosport jeg beundrer. De må våge å drite seg ut, våge å feile i stedenfor å følge de trygge reglene. Det er umulig å vite hvem som er på riktig spor, ihvertfall i den første tiden, men om de ikke prøver blir vi stående dønn stille.

Når du er ute og kjører er et av de nyttigste skiltene det som viser blindveier. Innen kunst og vitenskal må noen gå foran for at du skal vite hvor de er, men straks skiltene er satt opp regner du med at de som er på vei inn der enten har gjort noe galt eller skal noe helt spesielt.

Så til den store skallede mannen er rådet at han må prøve seg frem, og vise det han er usikker på. Følge innskytelser. Risikere å ta feil. Fordelen med å vite noe om bilder og bildenes historie er at man da får vite om ihvertfall noen av blindveiene.

Jeg skjønner hva du mener, og du har sikkert rett. Men jeg blir visst litt forvirret jeg og. For samtidig som vi hører at man skal være nyskapende og skal eksperimentere, bryte reglene, prøve og feile, så hører vi samtidig at man må sette seg inn i foto- og kunsthistorie, samt reglene for komposisjon o.l. Så da er det visst endel tradisjoner, regler og rammer man må holde seg innenfor likevel?

Eller er det sånn at hvis man ikke kan trafikkreglene og kjører mot et enveiskjørings-skilt og ender opp i en frontkollisjon så er man en idiot, mens hvis man kan reglene og gjør det samme så er man nyskapende? Selv om resultatet blir det samme... :-)

Dette ikke for å argumentere den ene eller andre veien, det er mer høyt-tenkning. Jeg er ikke noen naturfotograf spesielt. Jeg liker både tradisjonelle bilder og mer originale løsninger i denne sjangeren (går det egentlig an?), og tar derfor ikke noe parti i denne diskusjonen. Den er imidlertid interessant, og det faktum at tråden, som startet i mai, fortsatt er aktiv viser vel også det!

"Mange gjør noe med det, eller prøver, men de blir ganske ofte ledd av. Det er en del av risikoen, for hvis du skal prøve på noe nytt vil du sannsynligvis feile mer enn du lykkes. Det er en risikosport jeg beundrer. De må våge å drite seg ut, våge å feile i stedenfor å følge de trygge reglene. Det er umulig å vite hvem som er på riktig spor, ihvertfall i den første tiden, men om de ikke prøver blir vi stående dønn stille." Sitat, Dag Thrane.

De som våger det, har jeg stor respekt for. Mindre er respekten for koret som hyler om forandring, men intet gjør selv.

"Så til den store skallede mannen er rådet at han må prøve seg frem, og vise det han er usikker på. Følge innskytelser. Risikere å ta feil. Fordelen med å vite noe om bilder og bildenes historie er at man da får vite om ihvertfall noen av blindveiene." Sitat, Dag Thrane.

Nå vet ikke jeg allverden om fotografi og fotografiets historie, noe er det dog. jeg vet mer om maleri og annen billedkunst, og ikke minst det skrevne ords kunst. Og forskjellene er ikke så veldig store. Og såvidt jeg kan forstå, er det som fortoner seg som blindveier for meg, den rene autostrada for andre. Og omvendt. Hvorfor er det slik? Og det er et filosofisk problem jeg ikke akter å ta standpunkt til i natt:-)

Vennligst
Jostein E.

Nei, alle kreative yrker, om det er litterært, teknologisk eller i bilder, har store likhetstrekk. At noen foretrekker det trygge er selvsagt helt greit. Det er rammene rundt diskusjonene som er forskjellige. Skal du lage vakre og salgbare postkort er det en ting, legger man ut bildene på hjemmesiden sin for å hylle den vakre naturen er det en annen, og viser man dem på galleri enda en ting.

Legger man dem ut for kritikk på foto.no må man imidlertid tåle alle kommentarene som går på bildet. Det nytter ikke å gjemme seg i kategorien for naturfotografi en gang, for også der finnes det kritikere som ønsker seg noe mer, og som kommenterer deretter.

"Det jeg ikke forstår, er bare tull" ... skal man få et overblikk over fotografiets og bildets plass i samfunnet, må man også ta seg bryet med å lese seg opp på foto- og kunsthistorie. Sitat, Magnar Fjørtoft

Du sier også at det er opp til enghver hvilket bildeunivers man vil holde seg innenfor. Jo, du mener det nok, men jeg ser jammen en ganske nedlatende holdning til oss "nasjonalromantikere" blant enkelte her inne.

Vennligst
Jostein E.

Svar til Jostein Eilertsen: Skjønner ikke hva det er som er så nedlatende med å påpeke at det kreves kunnskaper for å trenge dypere inn i bildenes verden -- på samme måte som for andre fagområder. Slike kunnskaper vil være til uvurderlig nytte dersom man ønsker å bringe det fotografiske uttrykket videre -- uavhenging om det gjelder naturfotografiet eller andre sjangere. Hva skal man ellers orietere seg ut fra?

Jeg har ikke, på noen som helst måte, tillagt det ene eller andre bildeuttrykket, bildesynet eller de ulike sjangere noen verdi. Jeg har ikke påstått at det ene er bedre enn det andre, eller at noe har høyere estetisk verdi enn noe annet. Tvert imot synes jeg det er viktig at smak og behag får være en personlig sak (altså, hvilket bilde-univers man ønsker å tilhøre). Derimot påpeker jeg at slik kunnskap kan være berikende, fordi det åpner for nye bilde-univers.

At jeg finner de komplekse bildeuttrykkene langt mer interessante enn de enkle uttrykkene, skyldes kort og godt at disse krever langt mer av meg som betrakter enn de enkle uttrykkene. De innehar kvaliteter eller dimensjoner som de enkle uttrykkene ikke kan romme.

På den ene siden: Dersom man setter pris på bildeuttrykk som kommuniserer på flere nivåer, f.eks. i kunsten, fratas man ikke gleden av også å kunne fryde seg over de enkle, vakre og harmoniske bildene der alt skjer i bildeflaten, uten dybde utover dette. Men det å gå andre veien er verre, fordi de komplekse uttrykkene krever mye mer av betrakteren -- som med populærmusikk kontra komplekse musikalske uttrykk.

På den andre siden: Skal jeg vurdere hva som sies om bilder, velger jeg å legge hovedvekt på kommentarer fra fagfolk, fordi disse har større autoritet på området enn lekfolk. Så enkelt er det.

Jeg er krystallklar på at det kreves noe kunnskaper om fotohistorie og bildehistorie/kunsthistorie for å forstå bildenes utvikling -- og jeg mener at dette også gir økt potensial til å videreutvikle uttrykkene. Historien viser hvordan fotografer og bildekunstnere har utforsket medier og bildeuttrykk, og hvordan denne utforskningen har ledet til nye uttrykk, som i likhet med de foregående også er preget av sosiale, politiske og kulturelle strømninger i sin samtid. Dette er viktige momenter dersom jeg skal kommentere problemstillingen som trådstarter tar opp -- noe jeg altså har valgt å gjøre. Gjør dette meg til en snobb? Jeg tar sjansen.

Det beste med det hele er at det ikke finnes noe monopol på kunnskaper om bilder/fotografier. Slike kunnsskaper er fritt tilgjengelig gjennom faglitteratur, og kunnskaper tilbys i utdanningssystemet (fortrinnsvis på høyere nivå). Det er fritt fram å forsyne seg av kunnskapen -- og de som velger dette, gjør det neppe for å framstå som snobber eller bedrevitere, eller for å hevde seg selv med en forfinet smak, men av nysgjerrighet og levende interesse for bildemediene og bildeuttrykkene.

Nå i ettertid ser jeg jo at jeg burde uthevet ordet "du", jeg mente virkelig ikke å tillegge deg nedlatende holdninger, Magnar. Det er problemet med å kommunisere med skrift, i stedet for stemme.

Som jeg har uttrykkelig har gitt uttrykk for, er det fritt for alle å like hvilke bilder de måtte ønske.

Det jeg savner er at de som roper høyest om fornyelse innen naturfoto gjør noe med det.

Vennligst
Jostein E.

Jeg så også dette etter at jeg hadde svart på innlegget ditt -- det er sannelig ikke like enkelt å kommunisere i nærmest stikkordsform på et forum. Vi får vise litt takhøyde, og tolke det meste i beste mening ;-)

En liten kommentar til det siste svaret ditt -- mer som en utdyping enn motsigelse: Det er enkelere å rope om fornying enn å gjøre det ... like fullt ser jeg på slike rop som befriende og forfriskende, fordi de uttrykker et uttalt ønske om noe noe annet og mer enn det som allerede finnes.

Det å være en fornyer er ikke bare-bare. Det forutsetter et gjennombrudd i persepsjon, og slikt omtales som ytterst krevende. I tillegg må man tåle å stå alene over tid, og opprettholde troen på den veien man har valgt til tross for at resultatene ikke verdsettes. Fotohistorien er full av eksempler på dette. Selv er jeg ingen fornyer av fotografiet (kan jo drømme om det ... ), men jeg stiller meg i fremste rekke for å applaudere de som klarer dette.

På et universitet i Sverige står følgende tekst skrevet over inngangspartiet (fritt gjengitt): Det er stort å tenke rett. Det er større å handle rett.

Tanken har stor betydning, fordi den går i forveien og leder til handling. Men det er først ved handling at ting forandres.

Godt vi fikk det oppklart, Magnar. Og takhøyde er fint, det er vel omtrent det samme som godvilje og velvilje, som jeg ofte har etterlyst i forumet.

Nei, nyskapning, du. Selv liker jeg allerbest med naturfoto selve opplevelsen av naturen. Å ha med kameraet ut gjør at man ser omgivelsene på en annen måte, og tar seg bedre tid. Slik jeg bor her oppe i Eventyrlandet formelig velter jeg meg i fotografiske klisjeer:-) Så får nyskapningen seile sin egen sjø:-)

Vennligst
Jostein E.

Det har ikkje slått deg at denne "annen måte" er den same heile tida. Det er ingen grunn til å ikkje velte seg i naturen og sjå omgivelsane på ein annan måte og nyte dette, sjølv om du tar bilder som ingen har sett før.

Jotakk, Asle, det har, om ikke slått meg, så i allefall streifet mitt sinn.
Hovedsaken er at man har respekt for naturen, med alt det inbefatter. Men jeg senker tempoet når jeg har kameraet med, og dermed opplever jeg turen/naturen på en fo meg bedre måte:-)


Vennligst
Jostein E.

Fjørtoft snakker om kunnskap. Fotokunsthistorie etc. Det er greit å slippe å finne opp hjulet på nytt. Jeg mener at fotokunst ikke alltid når opp til kvaliteten av godt fotohåndverk, men noen ganger er fotokunten veldig god. Jeg er Torbjørn Rødland - fan. Allkevel så tror jeg at håndverkerene er de som blir stående igjen som kunstnere om 200 år. I tillegg til noen av kunstnerene da. Og mange av kunstnerene har bunnsolid håndverksbakgrunn.

Jeg etterlyser en annen type kunnskap, jeg tror kunnskapen om det man viser fram er minst like avgjørende. Jeg så akkurat tragisk dårlige bilder av kvinner fra Russland i Dagens Næringsliv. Her var det tydelig at fotografen ikke kunne russisk, og at hun hadde funnet kvinner som passet inn i sitt "stakkars stusselige østblokk- kvinnesyn". Til og med et bilde av en brud hadde hun klart å få til å bli stusselig.

Jeg tror at fotografer som bildekommunikatorer kan utvikle seg langt hvis de skaffer seg kunnskaper i emnet de skal fortelle noe om. Det er ikke tilfeldig at en av Danmarks beste arkitekturfotografer er arkitekt (ufaglært som fotograf).

Vet kunsthistorikere hva som er bra foto? En bilentusiast vet at et bilde som klarest mulig viser fram bilen er bra. Da kan han se hvordan detaljene ser ut, og han kan til og med prøve å etterligne disse når han skal restaurere bilen sin. En sulten mann ser hvilken pakning som gjør han mere sulten når han er i butikken, og har dermed avgjort at den pakningen var bra.
Et bra pressebildet er et bilde som klarer å vise fram en størst mulig skandale med en superkjendis. Dette avsnittet er bare fragmenter av hva som ligger i begrepet bra bilde.

Det beste bildet jeg har i hodet akkurat nå er ei dame i elegant svart og hvit kjole foran elefanter, tatt av Richard Avedon. Beklager dårlig bildekvalitet på eksemplet. Stygt skannet og skrudd.
http://www.undeniablestyle.com/wp-content/wp-uploads/Play...r_1955.jpg

Om ett bilde er bra handler mye om kvaliteten på fortellingen i bildet.

Det er forresten litt fristende å studere kunsthistorie.

Men når det gjelder NATURFOTO, så antar jeg at naturvitenskapsmenn, biologer, botanikere og slike fagfolk (+ amatørentusiaster) er noen som vil løfte sjangeren, fordi disse har noe å fortelle. Naturmennesker har også noe å fortelle. Aboriginals, sauebønder, naturfotografer, indianere, samer, buskmenn og slike som har naturlivserfaring.

Og noen av de fotografiene som vil bli stående igjen i historien er ikke en gang laget av fotografer, som dette:

http://www.life.com/image/3232025/in-gallery/30222/21-gre...ace-photos

(Forresten et helt fantastisk bildearkiv!)

Han var på rett sted til rett tid, men han tok bildet som en del av sin yrkesutførelse, og hadde lært en del om faget. Jeg vert ikke hvor mye. Så han er jo litt proff da.

Ellers så la jeg for lite vekt på amatørene. Jeg tror de fleste bildene som blir stående igjen som klassiske vil bli laget av amatører. Rett og slett fordi det er så mange amatører, og fordi de er på rett sted til rett tid. Og veldig mange av dem er veldig gode.

Ja, du har nok rett i det. Det er vel grunn til å anta at de i tillegg til Hasselblad-kameraet de ble sendt med også fikk et aldri så lite kurs i hvordan håndtere det ja... Det var ikke mye i det prosjektet som var overlatt til tilfeldighetene, for å si det mildt!

Men de fleste bildene i fotohistorien er gjort av mange av de største fotografene også. Det rekker å plukke fram noen fotohistoriebøker så ser man det: Ansel Adams, Henri Cartier-Bresson, Irving Penn, Edward Weston, Ernst Haas - hva skulle fotohistorien vært uten disse storhetene?

Betydelig kjedeligere spør du meg. Dessuten skulle vi savnet den kunstneriske koblingen til fotografi.

Hvordan skulle norsk naturfotohstorie se ut med bare bilder på gaupebesøk i hagen, vakreste solnedgangen på Jomfruland eller mormor Almas blomstereng... Uten storheter som Jørn Bøhmer Olsen, Rolf Sørensen, Pål Hermansen, Leif Rustand, Ragnar Frislid, Sverre M Fjelstad, Jon Østeng Hov eller Per Hafslund. Det skulle blitt ganske mye kjedeligere; og definitivt skulle vi savne personlighetene!

Dette? http://www.aftenposten.no/viten/article3354287.ece



Mvh Toby

He he, bildet i Aftenposten viser jo bare Melkeveisystemet -- universet er heldigvis uendelig mye større enn dette. Hadde det vært så snevert som på bildet, ville jeg fått klaustrofobi ;-)

> Jeg har da sett en del bilder her inne av dårlig vær. Det siste
> populære er tåkebilder, noe som knapt kan kalles hverken
> romatisk eller vakkert.

Sånt som dette, http://www.foto.no/cgi-bin/bilder/vis_bilde.cgi?id=479077 , mener du?

Beklager, sånne fristelser er jo bare ganske enkelt ikke til å motstå! :-)

Det var akkurat sånt jeg mente, Geir:-)
Og ikke kan jeg påberope meg at det bildet er særlig vakkert, heller..men jeg måtte jo følge trenden? Ikke sant?
Vennligst
Jostein E.

Trender skal brytes og erstattes med noe nytt, før det nye er blitt en trend bryter man igjen, og dermed har man utvikling...

god tur :-)

mvh
-k

Ved nærmere eftertanke, Kai-Wilhelm, hadde jeg ikke sett noen tåkebilder her inne før jeg la ut dette. Så for meg var det jeg som var den første, selv om det sikkert var tusenvis av tåkebilder tidligere. :-)

Og takk..tror jeg.

Vennligst
Jostein E.

Det var absolutt ikke mot bildet ditt, det var bare mot trend.. Som gjerne gir en stor repetering av det samme -noe godt og trygt å "lulle" seg inn i...
-bryt dem :)
(og dette gjelder ikke spesifikt deg, men mange, meg innkludert)

mvh
-k

Jeg skjønte at det ikke var mot det bestemte bildet. Tenk om alle kunne gjort som du sier, Kai-Wilhelm, og brutt trendene:-) Men hva hadde skjed da? Ville deler av samfunnet gått i oppløsning grunnet at folk sluttet å gå i samme retning?


Vennligst
Jostein E.

Jeg snakker nok om bilder jeg, alt det andre rundt er for stort til at jeg kan ha noen formening...

mvh
-k

For meg er det pent, men solid festet i en trend, ja. Det kunne godt ha vunnet en fotokonkurranse .-)

Takk for det, Dag, nå ble jeg skikkelig kry, sånn helt seriøst:-)

Vennligst
Jostein E.

Pokker. Også jeg som trodde at jeg syntes tåkebilder var kule sånn helt av meg sjøl. Oh well, jeg får prøve å ta noe annet.

Jeg synes ikke akkurat at du er helt i tåka, og oppfordrer deg til å bli en tåke-helt . Følg hjertet ditt, og la kameraet ta med seg det du bryr deg om , og det du har lyst til å jobbe med og vise fram. Min teori er at gode bilder kan komme når man driver med noe man er godt motivert for. Noe man tror på. Eller noe eller noen man elsker. Kanskje noe man er sinna for.
Jeg tror at en bred utvikling av bildemangfoldet kan ta litt utgangspunkt i hver enkelt fotograf sine sterkere interesser.

Noen er konseptgenier, noen er fortellere og noen er estetikere. Noen kan til og med kombinere disse egenskapene. Hvis folk følger sin egen interesse og legning, så kommer de kanskje lengst. Men noen vil kanskje gjøre det motsatte. Jobbe mot strømmen. Mot sin egen strøm, og oppleve gleden med å gå den største motstands vei.

Så : Tåka er di! Bruk den!

Takk for det, Erlend, jeg skal ta det opp til vurdering. Jeg har noe annet jeg brenner for, nemlig forsøpling. Altså, jeg brenner ikke for å forsøple, selvsagt. Kanskje jeg skulle gjøre noe i den retning?

Og forøvrig var det mye av det jeg har etterlyst i innlegget ditt, nemlig tanker om hva som kan forandres, og ikke bare skrik om forandring...


Vennligst
Jostein E.

Holder med i det du skriver Magnar, men jeg vil gjerne komme med en kommentar:

"Hva markedet kjøper og hva fotografen tilbyr" skriver du. Men hva er markedet? Hvem er det som har sagt at det bare er en del av markedet som kjøper naturbilder? Om jeg prater for min egen del så selger jeg bilder til deler av "markedet" som ellers ikke kjøper naturbilder.

Dessuten har vi fotografer også et ansvar å påvirke. Dette kanskje ikke lar seg gjøre på kort sikt, på et konvensjonelt marked. Men med tiden kan vi påvirke og forandre. Dette ser vi jo overalt ellers, hvordan annonser i blader får nye former og trender.

Nye musikkstiler kommer og går. Men naturfotografene består... (Satt på sin spiss, jeg vet) :)

Selvfølgelig er det slik! Og du har kommet inn på noen av årsakene til det også. Dessuten synes jeg det er viktig å holde debatten levende for å unngå at det "stivner"...

Du er ikke eneste som blir forvirret av denne forumstrukturen.

Jeg tillot meg å blogge litt rundt dette temaet og henvise til blant annet denne diskusjonen. De som er nysgjerrige kan jo ta en titt: http://villmarkshistorier.blogspot.com/2009/11/krangling-...grafi.html

Bra innlegg!

Jeg ser også frem til å lese A-magasinets intervju med Tom Schandy imorgen.

Den hierarkiske strukturen vi har og har hatt (bestandig) er den som foretrekkes, alle forslag om annen struktur har med god grunn møtt kraftige innvendinger. En form hvor alle innlegg havner sist i diskusjonen fortjener ikke engang betegnelsen "struktur". Jeg håper inderlig at dette ikke realiseres.

En sak for seg er at den ordningen vi i sin tid hadde med en lettvint ordning for å lage ny, selvstendig tråd som alternativ til dype (interne) sidetråder, burde vurderes gjeninnført.

MVH CA

Eg er bare delvis enig. Slik det har fungert her, sidast site store omvandling, har eg stort sett ramla ut av trådar som veks over tid. Slik som denne tråden.

Eg er ikkje i mot den hierarkiske strukturen. Men nokon gonger ville det vera ein kjempefordel å ha valget å sortere innlegga etter dato. Ikkje minst på diskusjonar ein prøver å følge med på over tid. Då ville det vera enkelt å sjå kva innlegg som har kome sidan sist ein las tråden. Og ikkje som no, at ein må lese heile tråden på nytt. Ein enkel knapp eller avkrysning for å endre visninga, det er alt det vert spurt om.

Siden det har vært så mye snakk om bilder av stupende ørn og bjørn på åte..det er jo for pokker det ørnen og bjørnen gjør..havørnen stuper etter fisk, og bjørnen eter også åtsler...og har sannelig gjort det i alle år.
Og som du Tom, så korrekt påpeker, har "alle" topputstyr i dag. Det har aldri vært et slikt grunnlag for at det blir tatt gode naturbilder som nå. Slik er det bare..jeg glemte nesten internett, hvor man kan se i dagevis, og enda lengre i forskjellige nettalbum på de mest fantastiske bilder fra alle verdens hjørner...
Verden går videre...
Noen etterlyser annerledes bilder av ørn og bjørn. Havørn fanger stort sett fisk og fugl. Og tar død fisk, og andre åtsler. Men den dagen jeg klarer å få tatt bilde av duoen ørn og bjørn mens de slapper av i sofaen, og koser seg med øl og potetgull, mens de ser en spennende naturfilm...da har nok naturfotografi fått tilført en ny dimensjon.
Inntil da får vi nok nøye oss med de kjedelige bildene vi har sett tusenvis av før.

Vennligst
Jostein E.

Selvfølgelig kan en flåse med dette Jostein, og dra debatten ned til ett nivå som gjør at få gidder å debattere- men gagner det noen?

Det er riktig at det har blitt argumentert fra noen- deriblant meg- om at det tas/vises svært mye likt, og mye av rovdyr og rovfugler i like situasjoner, likt miljø, og ja- veldig like/ensartede bilder. Selvfølgelig er mange av bildene "bra" isolert sett, men for min del må ett bilde gjerne også vekke litt nysgjerrighet, litt interesse ut over et "wow", og gjerne by på noe som viser at fotografen tenker selv, og evner å skape noe ut over det som ligger ferdigpresentert på en allerede tilrettelagt iscenesetting. Og at han evner å bruke sitt dyrkjøpte høyteknologiske utstyr til å skape annet enn kopier. Det eneste jeg ber om for min del er at jeg kan få lov til å ha disse forventningene- til noen fotografer om ikke annet. Jeg respekterer fullt ut at svært mange er storfornøyde med å se/skape bilder som allerede finnes på tusentall kliss like fra før, eller som bare vil gå i gåsegang til de samme åteplassene eller motivene ellers. Ingen skal eller kan ta fra dem gleden ved dette, men ingen skal heller ta fra meg retten til å mene at disse bildene ikke alltid blir "topp"- i mine øyne.

Det er selvfølgelig riktig at havørna stuper etter fisk, og at bjørnen eter åtsler, men- jeg er også sikker på at disse to artenes liv består av så mye mer- og at naturen har så uendelig mye mer å by på enn bare de to scenarioene. Og det finnes heldigvis fortsatt ganske mange dyktige Norske naturfotografer som tar både tradisjonelle bilder- og bilder med mer egen og kreativ vri. Og som kan arbeide med egne ideer og løsninger. Ære være disse, synes jeg. Og ære være det mindre bra, det har selvfølgelig også sin plass- ikke alt kan være "topp".

Mvh
Svein B

Ja, selvsagt kan jeg flåse. Om jeg drar debatten vesentlig ned av den grunn, er litt uklart for meg.
Det burde ikke oppfattes som et angrep på din rett til å ha dine forventninger i fred.

Det forsterker selvsagt min følelse av at enkelte ser noe overbærende og nedlatende på fotografer som " bare vil gå i gåsegang til de samme åteplassene eller motivene ellers."
Godt at vi har noen som går utenom de opptrukne stier til åteplassene, og ikke er "storfornøyde med å se/skape bilder som allerede finnes på tusentall kliss like fra før".

Som jeg har sagt før, det er mye prat om at ting må bli bedre. Men hva?

Vennligst
Jostein E.

Ja men det er flott, da kan du karaktisere meg som nedlatende fordi jeg etterlyser variasjon og kreativitet- og så er vi enige om det. Såpass overbærende kan jeg være :) Viljen til å lese det som blir skrevet drukner som vanlig i iveren etter å løsrive noen setninger en kan bruke for å ta budbringeren, slik det alltid er når noen kommer inn på dette temaet. Det kan muligens forklare hvorfor du ikke har fått med deg hva som etterlyses også.


Mvh
Svein B

Jeg vet ikke helt, Svein, hva som var uklart i mitt innlegg. Jeg oppfatter deg ikke som nedlatende fordi du etterlyser variasjon og kreativitet, men fordi du, selv om du hevder at du respekterer det skriver:"svært mange er storfornøyde med å se/skape bilder som allerede finnes på tusentall kliss like fra før, eller som bare vil gå i gåsegang til de samme åteplassene eller motivene ellers". Men her er det jo som ellers på nett..å diskutere skriftlig er atskillig vaskeligere å gjøre enn muntlig.
Hva angår viljen til å lese annet enn løsrevne setninger syntes jeg ikke du var stort bedre enn meg her, Svein :-)


Vennligst
Jostein E.

Joda, fugler stuper etter mat og bjørner spiser ådsler, men ikke bare det (bortsett fra på naturfotografenes bilder). De venter, hviler, flykter, jakter, og for den saks skyld for å dra den helt ut: bæsjer. De sitter også på lite pene steder og snur seg bort fra fotografer.

Du skal ikke se på folk som etterlyser mer spennende bilder som sære, jeg tror heller du skal se på dem som et forvarsel. Det tar ikke såååå lang tid før for flest blir matlei, at tilskuerne og kundene forsvinner, og når den tid kommer kan det kanskje lønne seg å være i forkant.

Og for den kommersielle delen av naturfotografien: Hvor mye får man solgt et skarpt ørnebilde for idag, i forhold til for 20 år siden? Med det antallet bilder på markedet idag tipper jeg prisene snart er på stockfoto-nivå. Ingen kjøper et bilder fordi det er pent og skarpt lenger, ihvertfall ikke til noen god pris. Kundene blir kresne, de krever særpreg.

"Joda, fugler stuper etter mat og bjørner spiser ådsler, men ikke bare det (bortsett fra på naturfotografenes bilder). De venter, hviler, flykter, jakter, og for den saks skyld for å dra den helt ut: bæsjer. De sitter også på lite pene steder og snur seg bort fra fotografer."

Joda. Men er det det folk vil se? Ørn som gjør fra seg? Husker et bilde av en pissende gris her inne, det var ikke SÅ populært...

"Du skal ikke se på folk som etterlyser mer spennende bilder som sære, jeg tror heller du skal se på dem som et forvarsel. Det tar ikke såååå lang tid før for flest blir matlei, at tilskuerne og kundene forsvinner, og når den tid kommer kan det kanskje lønne seg å være i forkant."

Jeg ser ikke på folk som efterlyser noe nytt som sære. Jeg ser på dem som har nedlatende holdninger til det etablerte som sære. Og folk som etterlyser noe nytt, men ikke vet hva de vil ha.

"Og for den kommersielle delen av naturfotografien: Hvor mye får man solgt et skarpt ørnebilde for idag, i forhold til for 20 år siden? Med det antallet bilder på markedet idag tipper jeg prisene snart er på stockfoto-nivå. Ingen kjøper et bilder fordi det er pent og skarpt lenger, ihvertfall ikke til noen god pris. Kundene blir kresne, de krever særpreg."

Her vil jeg tillate meg å vise til Tom Just Olsens utmerkede innlegg et par hakk lengre opp.

Vennligst
Jostein E.

Jeg synes ikke du kan klage over nedlatende holdninger når du synes TJO sitt innlegg, deriblant karakteristikken "pretensiøse kunstnere", er utmerket. Men er du bare fornærmet er det strengt tatt ikke noe vi kan komme videre på her.

Å kreve at de som etterlyser nyskapning også skal ha de nyskapende ideene er for det første ikke riktig, det er som å kreve at politikerne skal løse miljøproblemene før de får forskerne til å utvikle dem.

For det andre synes jeg det ser ut som om de som etterlyser nyskapning ofte er de samme menneskene som prøver å jobbe med det. Kanskje fordi de er lei, og kanskje fordi de blir skviset ut at det etablerte (snakker om nedlatende?) fordi bildene deres ikke følger normene.

Vi har mange kreative fotografer her. Noen av dem tar bilder av naturen, men få av dem kalles naturfotografer. Er ikke det litt snodig? Hva er en naturfotograf? En som følger naturfotografenes normer eller en som tar bilder av naturen?

Nei, Dag, jeg er da ikke fornærmet, og hvorfor i all verden skulle jeg være det? Og ja, jeg synes TJO sitt innleg er utmerket. Spissformulert, kanskje, men dog,

Hva er galt med å etterspørre ideer fra de som vil ha forandring? I løpet av denne diskusjonen har jeg sett lite til akkurat det. Jeg hadde ikke forventet meg en total pakke med forandringsforslag, men kanskje et eneste, lite et?
Men nei...og forskerene har forhåpentligvis annet å ta seg til enn å utvikle miljøproblemer;-)

Jeg har nå vært litt rundt om og kikket på bildene til noen av de som efterlyser forandring. Og jeg synes ikke de har spesielt nyskapende og banebrytende bilder. Utrolig mange flotte bilder, ja for all del, mange bilder som jeg har nytt synet av, men ikke noe jeg ville sagt var spesielt annerledes enn det meste av bilder.

Til sist.hva en naturfotograf er. Ja, si det. Det er nok noen fortolkninger av akkurat det. For meg er det en som tar bilder av naturen, i alle sine fasetter. Alt fra stjernehimmel og nordlys, til makro/mikrobilder av insekter..
Vennligst
Jostein E.

Det er ihvertfall umulig å forholde seg til at du synes ikke-navngitte personer er nedlatende mens de kommer med ikke nærmere angitte uttalelser om manglende nyskapning, men viser ikke nærmere spesifiserte bilder du ikke synes er nyskapende. Det er mulig de personene finnes, men av de som etterlyser nytekning her på foto.no finner jeg dem ikke.

Det som er lett å finne på foto.no er derimot folk som slenger med leppa om man så mye som antyder en kritikk av et skarpt ørnebilde, gjerne krydret med ord som "ørnehater" og "pretensiøs" på kjøpet.

Litt tilfeldig hvor denne havner.

Jeg er vel en av de som har gått lei av fuglebilder.
har selv fotografert mye fugler, også på åte, tenker da på gakkgakker og måser. Men jeg gikk rett og slett lei, mye pga at jeg fokuserte veldig på å få "perfekte" bilder. Det skulle være skarpt og fint, men riktig lys (lav sol osv).. Jeg såg på andre sine bilder og prøvde å være like flink.
La også ut et bilde av en falk på åte, altså åtet var ikke lagt ut. Den hadde drept en måse og satt og spiste. Fikk ikke så mange tilbakemeldinger på det, mens de "glorifiserte" ørn-på-åte-bildene fikk mye skryt. Jeg fikk 20 seks og en stor opplevelse, men kanskje det er en større opplevelse når alt er tilrettelagt?
Men nå har jeg solgt 100-400mm objektivet og ar ikke lenger bilder av fugler. Mulig motivasjonen kommer tilbake engang, men da kan jeg ikke fortsette i samme spor.

Så, hvordan skal vi ta bilder av natur som er litt annerledes. Jeg prøver alt jeg kan for å lage bilder som er litt utenom det vanlige. Om jeg lykkes vet jeg ikke, men søken etter det hjelper meg videre. Altså, jeg tror man lærer mye av å eksprimentere.

Noen her skriver at noen skal komme med eksempler..
Vet ikke om jeg har noen gode eks, siden jeg selv har gitt litt opp..
For å fortsette med fugler som et eks da, så ser jeg sjeldent bilder med fugler i kommunikasjon med hverandre eller andre arter.

For eks så var jeg i helgen med noen som holdt på med fjernstyrt glidefly. Havørnen var veldig nysgjerrig og prøvde å angripe flyet flere ganger. Artig situasjon, annerledes. Tok selvf noen bilder, men blir aldri bra nok til at jeg legger de ut her.

Og hva med å ta bilder av fugler i drittvær?
Noen spurte engang her på forumet om når det var best å dra til runde for å fotografere fugler, og jeg svarte da hvorfor ikke dra dit når det er storm? Ingen tok meg seriøst.

Eller kanskje ta bilder av fugler med et vidvinkel-objektiv?
Eller ta bilde av fugler som kommuniserer med hverandre?

Uansett, det finnes mange muligheter. Man må bare tørre å feile? Eller?

Mvh
Ivan

Nå har jeg både før og nå sett litt på bildene dine, og du har no, i mine øyne, lyktes i å ta bilder som er "annerledes", som skiller seg ut. Noe av det du lager liker jeg, noe ikke. Og det er vel normalt nok.

Det jeg i allefall liker, er at du kommer med eksempler på hva man kan gjøre annerledes, dine tanker omkring det. Og det burde nok være en inspirasjon for dem som vil ut av mønsteret. Ros for et av de beste innleggene i denne debatten:-)

Man må tørre å feile. Det er ingen som banker deg om du tar et bilde som ikke er bra, i så fall hadde jeg fått mye av den sorten. Ikke koster det noe ekstra heller...



Vennligst
Jostein E.

Nja, det var nå ikke så mange eksempler og mange har sikkert tenkt samme tanke.

Men en ting man kan tenke på er at været skifter ofte. Omgivelsene skifter ofte karakter. Bruk det.
I det siste har jeg oftest fotografert når det er regn, grått og trist. Men ser man etter, er det langt ifra grått og trist.
Når det blåser, rører naturen på seg. Prøv å bruk det da.
Bytt fra lunde i solnedgang til lunde i stiv kulig og regn.
Rett og slett snu om på ting, og så se hvor man ender..

Mvh
Ivan

Nå ble det vel nevnt av meg, såvidt jeg kan se, et eksempel på hva jeg synes er nedlatende. Og det burde vel også være bra direkte adressert.
Jeg synes som sagt det er nedlatende å snakke om folk som går i gåsegang, flokk og følge, og så videre til sine åter, det være seg for ørn eller bjørn. Nok om det, de som sier slikt er kanskje nyskapende, hva vet jeg. Det jeg synes er litt moro, er at blant dem som ønsker mest forandring, er de mest konservative bildene å finne:-)

Helt ærlig, Dag, jeg er ingen hverken nyskaper eller annen fotograf av betydning. Jeg har nok med å ta enkle, små bilder som passer best i mitt eget album. At jeg ønsker å bli bedre, er en annen sak. Jeg drømmer om å få til å ta skinnende klare bilder av ørnen, og andre fugler. Ja, andre motiv også, selvsagt. Jeg liker slikt:-)

Og jeg vet ikke helt om det er meg du tillegger utrykkene "ørnehater" og "pretensiøs"?
Såvidt jeg kan vite, og rett meg om jeg husker feil, har jeg aldri kritisert kritikk? Jeg er fremdeles av den mening at folk må få mene hva de vil, uten å bli behandlet nedlatende av den grunn, hvilket de uttrykkene må sies å være.

Vennligst
Jostein E.

Det er en interessant påstand. Har du noen eksempler?

Jeg håper deet ikke blir oppfattet som personangrep, noe det overhodet ikke er ment som, men Svein Bekkum sine bilder er ganske konservative. Synes jeg. Svært gode, og milevis over mitt nivå, selvsagt, men konservative.

Vennligst
Jostein E.

Selv om du kanskje har rett i at SB er konservativ (jeg synes han er flink)er det da mye bedre å være åpen for nye tanker enn å tviholde på sin egen konservatisme?

Dette ligner litt på gårsdagens tullete diskusjon om at man ikke skulle skrive kritikker om man ikke var en god fotograf selv.

Jeg synes da også, hvilket jeg ga uttrykk for, at Svein er svært dyktig. Og det har vel lite med hvorvidt han er konservativ eller ikke å gjøre?
Hvorvidt de er så mye bedre å være nytenkende enn konservativ, kan man diskutere oppad vegger og nedad stolper. Jeg har egentlig problemer med å se at den ene tenkemåten, Tobias, er så mye mere verdt enn den andre.

Og hvorvidt dette minner om den famøse diskusjonen, er en smule uklart for meg.

Vennligst
Jostein E.

Selv om jeg ikke tror noen kan være nyskapende hele tiden.

"Ordet "pretensiøs" vil jeg tillegge deg, siden du nå to ganger har annerkjent TJOs innlegg. Jeg kunne lagt til "misunnelig" og andre tullete ting fra samme innlegg."

Godt jeg er så langt unna, ellers hadde jeg vel fått bank her:-)
Dag, les TJO sitt innlegg en gang til...at du kan legge så mange karakteristikker på det forbauser meg virkelig.

"Derfor synes jeg ikke du skal være så opptatt av å tolke andre som nedlatende. Det er ikke sikkert det er slik ment og det er ikke sikkert den typen holdninger bare går den ene veien."

Der kan du kanskje ha rett. Jeg er bare så utrolig var for slike holdninger. Ikke så mye for min del, jeg er ganske tykkhudet, men for andre, kanskje mere nærtagende mennesker.


"Og for å bringe dette mer inn under foto.nos intensjon:
Hva slags kritikker skal man ha lov til å gi? Bare på teknikk, eller på innhold og originalitet også? Hvis det er lov å kommentere originalitet må det også være lov å si noe om det på naturbilder uten å bli betraktet som "nedlatende"."

Jo, det kan du alltids si, men her er det vel en allmen diskusjon, og ikke en eller flere reaksjoner på en kritikk under et bilde? Der kan man kritisere direkte på bildet, her snakker vi generelt, ikke sant? Og ikke om hva slags kritikker det er lov å gi? Eller har jeg rotet meg ut i blåmyra nå?

Angående forandring, har jeg svart Øyvind på det.

Vennligst
Jostein E.

Jeg vet ikke hvilket bilde du sikter til, men dette har i hvert fall fått mer respons enn det meste annet jeg har lagt ut: bilde nr. 126400

Man kan i alle fall si at det er et annerledesbilde. Og du har nok rett, det ble mye kommentert, fikk folk til å stoppe opp og skrive, og er vel i så henseende både nyskapende og vellykket. Og teknisk er det jo også bra...
At jeg er mere hoderystende av bildet, er en annen sak. Men du har nå i alle fall fått en reaksjon fra meg også, i motsetning til mange andre. Og jeg glemmer ikke det bildet så lett, som du kanskje skjønner:-)


Vennligst
Jostein E.

Støttes!

Misunnelse Tjols? Når enhver, ifølge ditt innlegg, med nok penger kan ta disse bildene er det jo ingenting å bli misunnelig for en gang. Det betyr bare at man har brukt masse penger på å få tatt akurat de samme ørnebildene som de som står ved siden av seg. Det er ikke en økonomisk prioritering jeg misunner noen.

Dette måtte jo bare komme for en dag: De som ikke jubler høylydt over nok et ørnebilde, er selvfølgelig bare misunnelige. Akk ja.

At bildene holder høyere teknisk standard enn før, er temmelig opplagt.

Men hvis det er det eneste kriteriet, blir naturfoto redusert til en slags teknisk øvelse. Er det dit du vil?

Tja. Sandkasting eller ikke, meningene er mane..noe annet er vel ikke å vente. Vi er fra forskjellige steder, har forskjellig erfaringsbakrgrunn..osv..osv.... Konstruktivt eller ikke, det er en annen sak. Konklusjonen din er nok bra korrekt:-)

Jeg håper da at du eller andre oppfatter det slik at jeg har bydd noen på juling? Jeg e en fredens mann..men glad i å diskutere med folk med sterke meninger. Og dem finner jeg mange av her inne.

Og kanskje er det rett som du sier, at vi er overfølsomme. Men la oss være det..en god diskusjon forlenger livet:-)

Og med det er mitt siste ord sagt i denne tråden..(tror jeg).

Vennligst
Jostein E.

Hvor står norsk naturfoto i dag?

Man ser flere fotografer i dag som er med på strekke det naturfotografiske begrepet langt ut over det som oppfattes som tradsjonelt. Takhøyden er større, og man er mer tolerang i naturfotomiljøet i dag en for bare få år siden. Det er min oppfatning. Denne tråden gir i stor grad et stereotypt bilde av norsk naturfoto. Det produseres mye spennende naturfoto, og isteden for å snakke om tradisjonel naturfoto så bør man løfte frem de mange spennende naturfotografene som er med på å berike naturfotografiet med spennende teknikker og bilder.

Se eksempelvis på denne linken http://fotorefleksjoner.blogspot.com/
Eller denne http://www.malmphoto.com/
Og denne http://darkroomsinnorthernlight.blogspot.com/

Jeg tror vi ser begynnelsen på en bredere forsåelse av at naturfoto har mange sjangere, og at det ene ikke utelukker det andre.

Greit nok, ingen sier at det ikke finnes unntak, men den siste linken der er litt pussig, for jeg ser svært få naturfotografer på den listen.

Reneflot har holdt på med sitt utmerkede arbeid i mange år, uten at det har gitt særlig utslag hos andre naturfotografer, og Malm hadde jeg ikke sett før, men strengt tatt jobber de med samme tingene som Ernst Haas gjorde for 50 år siden. Det er flott at de gjør det, det hadde vært bra om flere hadde lekt på samme måte, men nytenkende er det bare i forhold til andre norske naturfotografer.

Hva med Biofoto, har ikke de medlemmer som leker på den måten, og i det minste lar seg inspirere? Det så ikke sånn ut sist jeg sjekket galleriet.

Det kan godt hende at det stemmer, Kai. Men uansett synes jeg hovedinntrykket er at naturfotomiljøet fremdeles opererer innenfor veldig trygge og forutsigbare rammer, selv om unntakene finnes.

Se f eks på de store konkurransene. Gang på gang ser vi at det er det tradisjonelle som hevder seg. Dette virker i seg selv konserverende. Jeg skulle ønske at vi kunne få inn mer mangfold i juryene, slik at også de mer forfriskende og annerledestenkende fotografene ville ha mulighet til å nå opp.

"Se f eks på de store konkurransene. Gang på gang ser vi at det er det tradisjonelle som hevder seg. "

Dette skyldes nok i stor grad at for mange naturfotografer er naturinteressen (minst) like stor som fotointeressen, og dette resulterer nok ofte i en ganske så tradisjonell formidling av motivene, uten at det trengs å oppfattes som noe minus.

mvh.
Robin Strand

Det konkurreres også i ulike sjangere innenfor naturfoto. Se eksempelvis verdens største naturfotokonkurransen "wildlife photographer of the year"

http://www.nhm.ac.uk/visit-us/whats-on/temporary-exhibiti...mp;group=1

Det som jeg synes er viktigst er at det er aksept for alle typer bilder innen naturfotomiljøet. Vi finner alle en stil og et uttrykk som vi trives med. Dette utelukker ikke at man kan glede seg over andre stiler og uttrykk. Jeg ser gjerne flere konkurranser som åpner for det mer nonfigurative.

Mer mangfold i juryene, ja, men har ikke BioFoto en oppgave her?

Såvidt jeg vet har man i årevis hatt den samme jury, utgått av BioFoto selv, i BioFoto sin årlig konkurranse (den over 4 runder). Etter min oppfatning er det naturlig å ha med jurymedlemmer også fra andre kretser enn foreningen selv, fotografer som sogner til andre sjangere, billedkunstnere generelt, osv.

MVH CA

Jovisst, 100% enig. Biofoto har helt klart en utfordring her. Jeg håper vi på sikt kan framskaffe en mer mangfoldig jury.

I en jury vil det alltid bli en subjektiv bedømming av bilder. derfor er det klokt med en jury som er bredt sammensatt. Men så lenge man har så stort sprang i bildeuttrykkene, som det er i naturfotomiljøet i dag. Så synes ikke jeg det egentlig er helt rimelig at man konkurrerer i samme klasse. Løsningen synes for meg å appellere til en bredere billedforståelse ved å innføre flere klasser. Da gir man samtidig aksept til de som har skapt sitt eget uttrykk.

Uansett antallet klasser tror jeg det er veldig viktig for Biofoto, og for andre naturfotografer siden de er såpass dominerende, at juryen er dynamisk og byttes ut fra gang til gang. Hvis det er riktig at den har bestått den samme gruppen lenge kan det være ganske drepende for kreativiteten i et miljø som er opptatt av konkurranser.

Hvis konkurranser gir prestisje og man kjenner juryen er det ganske opplagt hva slags bilder de fleste vil prøve å ta. De vil prøve å levere bilder som ligner tidligere vinnerbilder.

Helt enig, og antall klasser er i denne sammenheng bare et irrelevant sidespor. Det er vel ikke så lett å tenke seg noe som blir mer ensidig konserverende enn en jury med fast sammensetning i årevis.

På dette punkt har faktisk Oslo Kameraklubb fulgt en vettug praksis som mange kan lære av, dels mht. til sammensetning (medlemmer behøver ikke nødvendigvis være fotografer), dels mht. til ny jurysammensetning fra år til år.

MVH CA

Det er kanskje slik at naturfotografiet oppfattes som kjedelig fordi bildene er kjedelige. Det betyr vel at de aller fleste naturfotografene ser på verden på en lite spennende måte. De er hverken unike, personlige eller reflekterende nok til å kommunisere med et publikum utenfor «klikken». Det er kanskje for mye å forvente at naturfotografer skal være annerledes enn folk flest; på jakt etter litt fotoromantikk!

Javisst, naturfotografer (og andre fotografer med) er ikke annerledes enn folk flest. Og når det gjelder folk flest er det langt, meget langt, mellom de gode billedskaperne.

Og er det langt mellom de gode billedskaperne så er det vel langt mellom de gode, givende, fortellende, inspirerende bildene også. Og det tror jeg ikke har så veldig mye å gjøre med om det er naturen eller annet som blir valgt som sjanger.

MVH CA