Den første med dokumentasjon fra Finnmark og Hammerfest etter gjenreisningen. Den siste med fotografiske portretter fra 1884, som avfotograferte installasjoner i det landskapet de engang ble tatt i. Utstillingen åpner i Samisk Uke, 4. februar.

Kivijärvi – en legende
Kåre Kivijärvi (født 1938 i Hammerfest, død 1991) rakk å bli en legende i levende live. Han hadde en relativt kort, men intens karriere. Selv kalte han seg fotojournalist, noe som vel bare er en del av sannheten. Kivijärvi banet vei for kunstfoto i Norge. Han var den første fotografen på Høstutstillingen (1971).

Han hadde bakgrunn som fotojournalist i Finnmark Dagblad (1956-) før han dro til Saarbrücken for å studere under Otto Steinert (1958-60).
Kåre Kivijärvi er mest kjent for dokumentariske serier fra læstadianere i indre Billefjord (1962), fra Bakhtapur i Nepal, fra India og Afghanistan, fra inuit-liv på Øst-Grønland (1966) og fiskerliv i Barentshavet.

Hans liv er skildret i Knut Erik Jensens kortfilm: ”Jeg er uten forbilder” (1990), samt i Eli Høydalsnes innsiktsfulle bok: ”Stillhetens land. Kåre Kivijärvi – fotografier” (forlaget Bonytt, 2001). Boka er et dypdykk i Kivijärvis bilder, der vi – med forfatterens ord – ”opplever fliker av kunstnerens egen sjels ensomme og motsetningsfylte landskap”.

Det flerkulturelle Finnmark
Gjennom århundrer har hverdagslivet i nord vært preget av en multikulturell blanding av norsk, kvensk og samisk kultur. I utstillingen på Perspektivet Museum får vi se mindre kjente, men ikke mindre spennende, fotografier fra Kivijärvis arkiv med hans fortolkninger av det flerkulturelle Finnmark. Bildene er lånt inn fra Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms, og har tidligere ikke vært vist i Tromsø.

Jorma Puranen – portretter i et landskap
Jorma Puranen (1951 -) har studert ved Universitetet for kunst og design (TAIK) i Helsingfors, der han senere også har arbeidet som lærer/professor. Puranen er en anerkjent fotograf både i sitt hjemland og internasjonalt. Han bor og arbeider i Helsingfors.

Puranens bilder av fotografiske installasjoner har sin bakgrunn i fotografier fra 1884. Våren 1988 besøkte Puranen Nils-Aslak Valkeapää. Her fikk han se en serie sorthvitt-portretter av samer som Valkeapää hadde benyttet i boka ”Solen min far” (Beaivi Áhcázan).
Bildene kom fra et fransk museum. I Paris fant Puranen ut at bildene var tatt i 1884 under prins Roland Bonapartes ekspedisjon til Lappland, og av en fotograf ved navn G. Roche. Museet hadde 400 negativer, av disse 250 portretter.

Puranen reprofotograferte disse portrettene og kopierte dem på grafisk film som ble montert på akrylplater. Bildene ble satt opp i det samme landskapet som de var blitt fotografert i for over hundre år siden, og disse installasjonene ble så fotografert. Dette arbeidet skjedde i perioden 1991-1997.

Imaginary Homecoming tilstreber en dialog mellom fortiden og nåtiden, mellom landskap og historiske øyeblikk, men også mellom forskjellige kulturer.

Utstillingene kan sees frem til 22. mars på Perspektivet Museum i Tromsø.